Stengte dører – åpent universitet
LUKK

Stengte dører – åpent universitet

Av Lina Christensen og Aksel Kjær Vidnes

Publisert 19. mars 2020 kl. 09:48

Studenter og forelesere har måttet flyttet seg til den digitale forelesningssalen. – Jeg er vanvittig imponert, sier statsråd Henrik Asheim.

– Vi er her for å hente bøker. Nå stenger universitetet, så jeg må få ut bøker fra bokskapet så jeg kan forberede meg til eventuell eksamen, hvis det blir noe av, forteller Thomas Storrødvann.

Idéhistoriestudenten står utenfor Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo sammen med lektorstudentene Anna Åsebø og Jørund Tangen. De har fått beskjed om at universitetet stenger om en time, men døra er allerede låst og nøkkelkortene virker ikke. 

UiO har bestemt at ingen lenger skulle få adgang etter klokken 15 den 17. mars. Frem til da har studenter og ansatte blitt bedt om å holde seg hjemme, men fra 17. mars er det kun personal med strengt nødvendige oppgaver som får ta seg inn i bygningene. 

Fikk avlyst praksis

Når vi besøker Blindern like før stengetid er det nærmest tomt på campus. Her skulle det vært fullt av folk, men nå føles det mer som en stille søndag i påsken. Noen går tur med barnevogn, et par gutter skater i en trapp, og noen få studenter bruker den siste timen med mulig adgang til å hente ut gjenglemte bøker og eiendeler i skapene sine.

– Ja, jeg må hente ut pensum for å kunne jobbe hjemme. De har sagt at det er stengt fram til påske, og kanskje lenger, sier Tangen.

Storrødvann syns studiehverdagen går greit så langt, med forelesninger som strømmes og sendes på podcast. Men lektorstudentene er litt usikre på hvordan det blir fremover.

– Vi fikk avlyst praksis, men jeg tror det løser seg, sier Åsebø i det vakta kommer og slipper dem inn.

Forelesning i stua

Utenfor Det humanistiske fakultet treffer vi på en annen lektorstudent som står og sorterer søppel i søppelkasser. Olga Olivia Lillemo har nettopp tømt skapene sine og fant ut at det var like greit å ta med seg alt og kaste det hun ikke trenger, for hun vet ikke når hun kommer tilbake igjen. 

Olga Olivia Lillemo benyttet siste timen med tilgang til universitetsbygningene til å rydde i skapet og få med seg de siste bøkene hjem. Foto: Aksel Kjær Vidnes

– Og det var en bok jeg trengte som jeg ikke fikk med meg sist. Jeg prioriterte bare en uke frem i tid da jeg hentet bøker forrige uke, og da var det en bok jeg lot ligge som jeg trengte nå.

– Hvordan er studiesituasjonen for deg nå?

– Relativt grei. De fleste fagene går digitalt. Det meste som blir avlyst er seminarundervisning for små grupper. Forelesningene strømmes direkte eller sendes som opptak. Men det er jo ikke helt det samme. Du sitter på Skype, men det er valgfritt å ha på kamera, så du kan bare sitte på rommet ditt og gjøre andre ting mens du hører på forelesningen.

Så langt har hun rukket å følge to forelesninger. 

– Foreleseren var hjemme. Vi så et veldig stereotypisk stuebilde. Han har jo hjemmekontor, så han kan være hvor som helst.

Studentene i fokus

I toppen av administrasjonsbygningen sitter fortsatt rektor Svein Stølen når vi prater med ham. Han har tenkt seg mer hjemmekontor fremover, men har så langt ledet krisestaben fra kontoret.

– Det vi bruker mest tid på nå er å ivareta ansatte og studenter. Studentene får et stort fokus – det er veldig mange som jobber med å etablere digitale undervisningstilbud og forventningsavklaringer på eksamen. Det er det vi opplever mest av nå – at alle er opptatt av at studentene ikke skal få mer utfordringer enn nødvendig, sier Stølen.

På UiO er det opprettet en innsatsgruppe som jobber med «digital dugnad».

– Vi må ha flere tekniske løsninger parallelt, for hvis alle bruker den samme vil vi få problemer, så vi diversifiserer de teknologiske plattformene. Nå har vi 30 personer som skal hjelpe enkeltundervisere med å få til det, og mange er allerede i gang. 

Fra mandag 23. mars skal all undervisningen være i gang digitalt. Og fredag skal det komme ny informasjon om hvordan eksamen skal avvikles.

Digital dugnad

En av de som har tatt engasjert seg i den digitale undervisningen er jussprofessor Elisabeth Gording Stang ved Oslomet. For Stang og mange andre akademikere, førte koronaepidemien til en digital omstilling på rektortid.   

– Det digitale er utfordrende. Jeg har vært litt bakpå der, men nå måtte jeg bare. Det har vært store omstillinger med nye systemer de siste årene, men jeg tror ikke alle har hatt like stor kapasitet til å drive med digital undervisning i tillegg. Men nå tenkte jeg at nå må vi bare gjøre alt vi kan, sier hun. 

For å hjelpe seg selv og andre tok hun derfor til orde for å starte Facebook-gruppen «Digital dugnad for høyere utdanning». Hun fikk med seg Malcolm Langford, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han leder et senter for fremragende utdanning, Center for Experimental Legal Learning, der digitalisering står sentralt. 

– Målet har vært å skape et rom der det skulle være lav terskel for å stille dumme spørsmål, der vi kunne være nybegynnere sammen, sier initiativtaker Gording Stang. Foto: Privat

– Jeg så at det ble delt mye bra, men på forskjellige plattformer, noe kom på e-post, noe kom lokalt på programmet Teams, eller på Facebook. Jeg tenkte at det burde samkjøres bedre, så jeg snakket med Malcolm, som jeg vet er god på dette. Målet var å skape et rom der det skulle være lav terskel for folk til å stille dumme spørsmål, der vi kunne være nybegynnere sammen. Og det ser det ut som vi har fått til. Gruppen har tatt helt av, sier Stang.  

Bare dager etter opprettelsen har gruppen over 3000 medlemmer. På gruppen arrangeres det for eksempel daglige lunsjmøter der forskere kan møtes over matpakken, men hjemmefra. Der veileder og underviser Langford, sammen med noen medhjelpere, i digitale programmer som zoom, et slags virtuelt klasserom der studentene kan rekke opp hånden og deles inn i grupper. 

– Vi må finne ut hvordan vi kan gjøre dette til et bra opplegg som i det minste er like godt som den fysiske undervisningen som studentene er vant til. Det handler ikke bare om det tekniske, men også det pedagogiske og hvordan man faktisk kan gjøre dette hjemmefra, sier Langford.  

Krevende å undervise hjemme

Det å undervise hjemmefra kan være ganske krevende for foreleseren, forteller Malcom Langford, for du viser jo fram ditt eget hjem. Han viser til en av de første videoene som ble postet i Facebook-gruppen, der en professor i Sør-Korea ble intervjuet på BBC, plutselig fikk hele familien lekende i bakgrunnen. Et typisk bilde fra hjemmekontoret, sier han. 

– Det er utfordrende for mange. Noen har mye plass, andre har lite, noen har to eller tre barn som må passes på, noen sliter med sykdommer, sier Langford. 

Elisabeth Gording Stang sier seg enig. 

– I utgangspunktet er det ikke så veldig spesielt for forskere å ha hjemmekontor. Vi er vant til å jobbe overalt, på toget, på trikken, på flyet, i utlandet og på hotellrom, sier Stang. 

Men akkurat det å forelese hjemmefra er en annen sak.

– Formidlingsformen blir en helt annen. Jeg er vant til å være veldig i dialog med studentene. Jeg liker å gå og være i bevegelse, men nå må jeg sitte stille. Det er både ubehagelig og uvant.

– Hvordan ser hjemmekontoret ditt ut? 

– For å si det sånn, jeg får lyst til å lage en annen bakgrunn. Jeg sitter på soverommet med åpent klesskap i bakgrunnen. Så det ser ikke så veldig faglig ut, ler Stang.

Ved Oslomet – storbyuniversitetet i Oslo sentrum møtes besøkende av stengte dører og plakater med korona-informasjon. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Dugnadsånd

Stang understreker at universitetene også må ta høyde for at de ansatte har litt ulik arbeidssituasjon og må ta høyde for at alle ikke klarer å jobbe like effektivt.

– Noen har det litt krevende, ikke alle kan hive seg rundt å lære mye nytt på en gang, men noe kan vi klare. Vi kan ikke utsette undervisningen, men vi kan få til en mellomløsning, sier Stang. 

Hun er imponert over dugnadsånden som har oppstått som følge av korona-viruset. 

– Det er flott å se hvor villig og rause folk er til å dele egne opplegg og erfaringer. Den norske dugnadsånden er veldig flott. Alle skjønner at dette er noe vi må gjøre sammen. Noen har kommet lenger enn andre, men folk er villig til å stå på for å få til dette sammen, sier Stang. 

Asheim: – Vanvittig imponert

Statsråd for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim er imponert over hvordan universitene og høyskolene har håndtert den spesielle situasjonen.

– Jeg er vanvittig imponert over alle universitetene og høgskolene som kaster seg rundt og finner alternative måter å både undervise og følge opp studenter på. Det varierer nok litt fra studie til studie hvordan dette best kan organiseres, og der har jeg tillit til at fagmiljøene finner gode løsninger i denne spesielle situasjonen, sier Asheim til Forskerforum. 

Mange studenter får utfordringer fremover med gjennomføring av praksis. Kunnskapsdepartementet har derfor nylig varslet at de løser opp kravene til praksis for en del utdanninger, og gir universitetene stor frihet til å vurdere hva som er hensiktsmessig for at studentene skal få en fullverdig utdanning. For helsefagstudenter blir det også en spesiell situasjon fremover fordi de kan bli rekruttert til å jobbe med å håndtere koronaepidemien, som kan gå ut over utdanningen.

Finner løsninger

For rektor Svein Stølen er det viktigste at universitetet finner de gode løsningene og får tillatelsene etterpå. 

– På noen områder er det en balanse mellom liv og helse på den ene siden og utdanning på helseprofesjonene på den andre. Vi er opptatt av solidaritet og at de svake må komme først. Så finner vi løsninger for studenter som nå går inn i dette arbeidet. Vi skal gå i dialog med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant, men de er også opptatt av at vi skal handle, ikke sitte og vente på svar fra departementet. 

Han vil ikke spekulere i hva som skjer med kvaliteten på utdanningene dersom situasjonen vedvarer.

– De tiltakene vi gjør nå håper jeg gjør at vi skal komme over dette på en rimelig måte. Både vi og Lånekassen og KD må bidra til at utfordringene blir så små som mulig. Får vi utsettelse på en doktorgrad, master- eller bachelorgrad, må det følges opp med økonomisk hjelp. Vi skal ikke bekymre oss for mye, men møte de utfordringene vi får her og nå på en tydelig måte, sier Stølen. 

Lektorstudent Olga Olivia Lillemo går fra Blindern for siste gang på lenge. Skapene er tømt og dørene låst. Foto: Aksel Kjær Vidnes

Permittert fra jobben

Lektorstudenten Olga Olivia Lillemo regner seg for å være blant de heldige, for hun har allerede gjort unna all praksis i skolen.

– Det er verre for kullet under meg, for de hadde akkurat begynt på praksis og så stengte alt. Jeg føler jeg har vært veldig heldig. Jeg har bare kunnet ta med en ekstra bok og kjøpe litt ekstra mat og sette meg hjemme. Og så er det kanskje verre for studenter som ikke har så mye kontakter i Oslo og blir sittende mer alene. 

Men som for mange studenter i disse dager har ekstrajobben hennes gått fløyten. 

– Jeg fikk beskjed om permittering fra McDonalds i dag. Det var litt selvsagt siden det er matbransjen, men de kunne godt ha sagt fra før. Det blir å gå fra 2-4000 kroner ekstra i måneden til å leve bare av stipendet. Nå har jeg jobbet der i to år, så det blir litt uvant. Men samtidig når alt er stengt føler jeg ikke at det er så mye å bruke penger på, ler hun.

Foreløpig er universitetene og høyskolene stengt til 26. mars. Enn så lenge er det helt i det blå hvor lenge situasjonen vil vare, og hvor lenge universitetene vil ha låste dører.

– Vi følger situasjonen nøye sammen med helsemyndighetene. Det er de som fatter beslutninger om stenging. Vi kommer til å unngå fysisk tilstedeværelse på campus så lenge som nødvendig. Hvor lenge det blir, vet vi ikke enda, sier Henrik Asheim.

  • Les også: