Publisert 19. september 2013 kl. 08:43
Boken Forskeres taushetsplikt og meldeplikt diskuterer etiske og juridiske problemstillinger ved innhenting av data fra informanter.
– Hvis man varsler om enkeltsaker, kan det hindre at systemet bedres, sier Arne Backer Grønningsæter.
– Hva gjør du om du får greie på at det kan komme til å skje et drap?
Forsker ved Politihøgskolen Ragnhild Bjørnebekk spør retorisk, men har selv opplevd det. En informant som forteller om et forestående drap. Samtidig som hun hadde lovet informanten at det som ble sagt i intervjuet skulle bli mellom dem.
– Men da må du undersøke det, konkluderer Bjørnebekk, som undersøkte om informasjonen kunne stemme. – Det er mye rykter og konspirasjonsteorier i kriminelle miljøer, så det er vanskelig å vite sikkert hva som er sant. Jeg diskuterte opplysningene med en erfaren etterforsker ved Politihøgskolen, som mente at informasjonen var for løs til å gå videre med det. Men en kollega av meg fikk i et annet tilfelle vite om at noe skulle skje og meldte fra om det, og fikk avverget en situasjon, forteller hun.
Strengere lovverk
Bjørnebekk er én av fem bidragsytere i Forskningsetiske komiteers seneste publikasjon Forskeres taushetsplikt og meldeplikt. Boken ble lansert på Fafos frokostseminar 18. september. Formålet med antologien er å diskutere og informere om forskeres meldeplikt, sett opp mot den taushetsplikten man inngår med informanter for å verne om deres identitet.
– Dette er klassiske problemstillinger som forskere stadig må forholde seg til innenfor forskning der informanter inngår, forteller Helene Ingierd, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Hun er redaktør for boken sammen med Hallvard Fossheim, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
Temaet ble aktualisert i 2010 da det en lovendring førte til en innskjerping av forskeres meldeplikt ved særlig straffbare forhold. Straffelovens paragraf 139, som pålegger borgere å melde fra om grove forbrytelser som kan finne sted, ble endret fra å gjelde forhold som med sikkerhet ville finne sted til forhold som mest sannsynlig vil finne sted. Det rammet spesielt de som jobber med sensitiv informasjon under taushetsplikt.
– Innskjerpingen satte disse spørsmålene mer på spissen og gjorde dilemmaene enda vanskeligere, sier Ingierd i NENT.
Overgrep i barnevernet
Fafo-forsker Arne Backer Grønningsæter har også bidratt til antologien. Under lanseringen fortalte han om sine erfaringer fra forskningsprosjekter hvor hensynet til informanten kom i konflikt med etikken eller lovverket. I en spørreundersøkelse blant unge ved barnevernsinstitusjoner, svarte noen av respondentene at de hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. Da måtte forskergruppen ta stilling til om anonymiteten eller det mulige overgrepet veide tyngst.
– Spørsmålet er hvordan vi best kan bidra til at mennesker i en vanskelig situasjon kan komme i en bedre situasjon, utdyper Grønningsæter.
Han mener at balansegangen i mange tilfeller går mellom den nytten kunnskapen forskningsprosjektene bidrar til og beskyttelsen av individer.
– Den generaliserte kunnskapen som vi får fra forskningen kan bidra til å bedre systemet og forhindre fremtidige overgrep. Hvis man varsler om enkeltsaker, kan det hindre at systemet bedres, sier han.
I barnevernsprosjektet endte det med at det ansvarlige departementet ble varslet om hvilke barnevernsinstitusjoner det var snakk om, og det ble igangsatt ekstraordinært tilsyn.
– Jeg mener vi fikk balansert spørsmålet om å varsle med å få frem den generelle kunnskapen, sier Grønningsæter.
Naive forskere
Han mener det er viktig at slike problemstillinger belyses i undervisning og veiledning av studenter og forskere og får gehør hos Bjørnebekk. Hun understreker også betydningen av at forskere er klar over begrensningene i taushetsplikten før de går inn i sensitive forskningsprosjekter.
– Dette er et veldig viktig tema for forskere. Særlig for oss som jobber med sensitive spørsmål, er det viktig å ha innsikt i disse dilemmaene og det etiske og juridiske grunnlaget. Forskere kan ha en noe naiv innsikt i sin mulighet til å skjerme sine informanter, sier hun og innrømmer at det også er en egen erfaring.
– Jeg har ligget våken mange netter og lurt på hva jeg skal gjøre. For å jobbe med dette må du være bevisst og du må vite hva du kan håndtere. Bevisstheten rundt dette må inn i veiledningen og det er viktig å ha kunnskap om hvilke begrensninger som loven gir, og ikke være naiv med tanke på taushetsløftet.
