Av Siri Lindstad
Publisert 8. mai 2015 kl. 09:11
Høgskolen i Oslo og Akershus har alledere fusjonert med to institutter.
– Verden går videre, og det gjør vi også, sier Silje E. Skuland, tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Statens institutt for forbruksforskning (Sifo). Der hilses planene om fusjon mellom Sifo og Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i det store og det hele velkommen.
– Forskningsbevilgningene har endret seg de siste tiårene. Det er ikke lenger så lett å være et lite institutt når man for eksempel skal søke om midler hos Forskningsrådet. Derfor ser vi på en fusjon som en farbar vei, sier Skuland.
Samfunnsoppdraget
Også ved Norsk institutt for by- og regionforskning (Nibr) ser man fordelene ved en virksomhetsoverdragelse, ifølge Berit Aasen, tillitsvalgt for Forskerforbundet.
– Politisk legges det nå så stor vekt på internasjonalisering av norsk forskning. Da er det positivt å være del av et større fagmiljø, hvor det også er betydelige midler tilgjengelig for satsing på EUs forskningsprogrammer. I en situasjon hvor instituttsektoren har lite oppmerksomhet politisk og grunnbevilgningen reduseres, er det vanskelige vilkår for små og mellomstore institutter.
Aasen understreker betydningen av forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag.
– Vi må fortsatt være i stand til å levere relevant og forskningsbasert kunnskap til både privat og offentlig sektor. Med en fusjon vil det bli lagt enda mer vekt på tellekanter og internasjonal publisering, ettersom det er det som utløser midler i universitets- og høyskolesektoren. Da er det viktig at vi tar med oss evnen til fortsatt å betjene oppdragsmarkedet.
Bytter eier
Nibr og Sifo står overfor ulike utfordringer av både praktisk og organisatorisk art om fusjonen blir et faktum. Sifo eies i dag av Barne- og likestillingsdepartementet, og får grunnbevilgning derfra.
– Ettersom vi er statlige, vil en fusjon by på færre utfordringer med hensyn til pensjon og lønn enn om vi for eksempel var private. Vi bytter departement, men det tror vi heller ikke vil bety så mye. Vi er mest opptatt av om forbruksforskningen fortsatt vil få plassen vi mener den behøver, sier Skuland.
Nibr er en privat stiftelse. Grunnbevilgningen kommer fra Klima- og miljødepartementet, mens midler til strategisk instituttprogram kommer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kanalisert gjennom Forskningsrådet.
– Nibr er en del av CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn. Som fagforening er vi også opptatt av å bevare de gode faglige nettverkene vi har også etter en fusjon, sier Aasen.
Ved Nibr har de hatt et bonussystem som nå forsvinner.
– Det har basert seg på premiering for en rekke ting – ulike typer publisering, oppdrag man vinner og prosjekter man har gjennomført. Nå skal vi i stedet omfattes av statens tariffavtale, der overgangsordningen blir at alle blir innplassert på nærmeste lønnstrinn over der de er i dag.
Nytt senter
HiOA har allerede tatt to andre forskningsinstitutter i sin favn: Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) (Les: Markedet styrer fusjoner i instituttsektoren). Siden 1. januar 2014 har disse to utgjort en egen avdeling ved høyskolen, Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.
– Hva som er annerledes nå enn tidligere? Det er et godt spørsmål, sier Kristin Aarland, Nova-forsker og tillitsvalgt for Forskerforbundet ved det nye senteret.
– Vi er midt oppi en evaluering av fusjonsprosessen, så jeg kan først og fremst snakke på egne vegne. Og jeg opplever at fusjonen har vært positiv. De som jobber administrativt, har nok merket fusjonen best, ettersom de har fått en del nye systemer å forholde seg til. For oss forskere er nok den store forskjellen at vi nå har tilgang til høyskolens bibliotektjenester og ulike digitale abonnementer, som er langt bedre enn hva vi hadde på Nova.
Litt paradoksalt har det også blitt mer tungvint å ta oppdrag ved andre avdelinger. Tidligere har forskerne ved de ulike instituttene vært engasjert i både veiledning, sensur og undervisning ved høyskolen.
– Mange er det fortsatt, og slik faglig integrasjon har jo også vært et mål for fusjonen. Men nå skal slike ting internfaktureres, og forskerne kan ikke som tidligere ta slike oppdrag på si'. Det har vist seg å være mer komplisert enn hva vi først trodde, så her må det derfor bedre systemer på plass, sier Aarland.
