– Overveldende respons for Akademiet for yngre forskere
LUKK

- Overveldende respons for Akademiet for yngre forskere

Av Elin Rekdal Müller

Publisert 25. september 2015 kl. 12:16

Interessen for en plass i det nyopprettede Akademiet for yngre forskere har vært større enn da Sverige og Danmark opprettet tilsvarende organisasjoner.

--overveldende-respons-for-akademiet-for-yngre-forskere


– Det er hyggelig at komiteen har sett egenskaper hos meg som gjør at de ønsker meg som leder, sier fersk leder for akademiet, Guro Lind.

Fakta
<

Det nyopprettede Akademiet for yngre forskere er nå klart for konstituering. Nærmere 160 søknader har blitt til 20 utvalgte medlemmer og akademiet skal formelt konstitueres 29. oktober.

– Det har vært en overveldende respons. Antallet søknader overgår det som kom inn da Sverige og Danmark opprettet tilsvarende unge akademi for noen år tilbake. Det viser at akademiet dekker et behov hos unge forskere, sier prosjektleder Herdis Hølleland.

Les også  Akademiet for yngre forskeres første leder: – Vi forsker ikke i et vakuum

Det unge akademiet skal bli en arena hvor yngre forskere kan få uttale seg om ting som er viktige for dem innen forskningspolitikk, i tillegg til at medlemmene skal jobbe med forskningsformidling. Det Norske Videnskaps-Akademi står bak initiativet.

Formidling og engasjement

Etter en innledende vurderingsrunde av en fagkomité, ble 36 søkere innkalt til intervju. Intervjukomiteen bestod av professor Terje Lohndal fra NTNU (leder), forskningsjournalist Yngve Vogt fra Apollon og tidligere kunnskapsminister, nå leder for forskningsinstituttet Cicero, Kristin Halvorsen, i tillegg til Hølleland som fungerte som sekretær for komiteen.

– Alle kandidatene var faglig sterke, selv om de var på forskjellig stadium i forskerkarrieren. Men ikke alle var like gode til å formidle egen forskning eller fremvise kunnskap om forskningspolitikk. Dette ble var tema i intervjurunden, sier Hølleland.

– Og til Halvorsens store overraskelse visste for eksempel ingen kandidater noe særlig om langtidsplanen for forskning.

De som til slutt ble vurdert som mest egnet for medlemskap var kandidater som utviste god formidlingsiver og et særlig forskningspolitisk engasjement.

– Vi ønsket oss noen som tydelig hadde noe å bidra med for å bygge opp en slik institusjon og som ikke minst hadde lyst til å bidra, sier Hølleland.

Første leder

Komiteen utpekte også den første lederen og nestlederen.

– Vi ville ikke at medlemmene skulle være nødt til å velge ledelse som det første de gjorde. Det ville ikke nødvendigvis ført til en rask oppstart som samlet medlemmene om hovedoppgavene, men kunne kanskje virket splittende, sier Hølleland

Akademiets første leder er Guro Elisabeth Lind (38), biolog og forskningsgruppeleder ved Oslo universitetssykehus. Nestleder er Anders Schomacker (37), geolog ved NTNU, på vei til Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

– Lind var blant de «eldste» søkerne, aldersgrensen var på 38 år. Hun har oppnådd svært mye allerede i sin karriere, men ble først og fremst valgt som leder fordi hun er en flink formidler og viser sterkt engasjement også for forskningspolitikk. Og så er hun en utrolig positiv og inkluderende person, noe som er viktig for å få et godt miljø i oppstartsfasen, sier Hølleland.

Les også intervju med Guro Elisabeth Lind.

Kjønnsbalanse

Hølleland opplyser at det var helt jevn balanse mellom kjønnene blant søkerne.

– Det var 50/50 fordeling av kvinner og menn blant søkerne. Kjønnsbalansen er også jevn blant de 20 utvalgte. Vi har ikke forfordelt kjønn, men har villet signalisere at dette er en moderne organisasjon som tar likestilling på alvor. Det er en forutsetning for å lykkes med et slikt prosjekt, mener hun.

– Søknadene fordelte seg også godt på fagfelt, selv om det var en overvekt av medisinere som søkte. Færrest søknader kom det fra teknologifag, mens samfunnsvitenskapelige fag var godt representert, sier hun og ønsker seg derfor gjerne flere fra teknologifag så vel som humanister i neste søknadsrunde. Til neste år skal 10 nye kandidater tas opp. Lederen og nestleder sitter for ett år i gangen, mens medlemmene har sitt medlemskap i fire år.