– Statsbudsjettet reduserer universitetenes handlingsrom
LUKK

- Statsbudsjettet reduserer universitetenes handlingsrom

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 27. november 2015 kl. 10:33

Forskerforbundet reagerer på enda høyere «effektiviseringskutt»: - Universitetene og høyskolene er allerede effektive.

--statsbudsjettet-reduserer-universitetenes-handlingsrom

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform blir stadig dyrere for offentlig sektor. Reformen ble introdusert i fjor og innebærer at alle statlige virksomheter, og private virksomheter som får statsstøtte, skal trekkes 0,5 prosent. Midlene skal tilbakeføres til staten. I fjor endte budsjettforhandlingene med at satsen ble satt til 0,6 prosent. I år foreslo regjeringen igjen at den skulle være på 0,5 prosent, men dette ble endret til 0,6 prosent i tilleggsproposisjonen for å finansiere de økte kostnadene forbundet med flyktningkrisen. Etter forhandlingene med støttepartiene Venstre og Kristelig folkeparti er satsen økt ytterligere, til 0,7 prosent.

– Øremerking, ikke effektivisiering

Det reagerer Forskerforbundet skarpt på. Forbundsleder Petter Aaslestad mener kuttet får en svært uheldig effekt for universitets- og høyskolesektoren. Sektoren får midler både som basisbevilgning, uten konkrete politiske føringer, og som øremerkede midler. Samtidig som kuttet økes, bevilges det mer midler til konkrete oppgaver som å opprette flere doktorgrader og studieplasser innen enkelte fag. Om kuttet rammer institusjonenes generelle budsjetter, mens de øremerkede midlene økes, frykter Forskerforbundet at institusjonene skal få mindre handlefrihet over tid.

– Det betyr en større grad av øremerking som ikke har noe med effektivisering å gjøre. Det er sånn jeg forstår dette forslaget. Man tar fra basisbevilgningen og øremerker til tiltak som i seg selv er gode, men det svekker institusjonenes overordnede autonomi, sier Aaslestad.

Sektor med produktivitetsvekst

– Allerede da forslaget var på 0,5 kritiserte vi dette forslaget. Selvfølgelig ønsker vi at universitetene og høyskolene skal ha mest mulig effektiv drift, men vi ser ikke at dette kuttet, som rammer flatt, bidrar til en effektivisering. Tvert imot er dette et kutt i basisbevilgningen, sier han.

Aaslestad viser til Frisch-senterets produktivitetsanalyse for universitets- og høyskolesektoren fra 2014. Rapporten som ble bestilt av Kunnskapsdepartementet konkluderer med det har vært en klar produktivtetsvekst i perioden 2004-2013.

«Analysen viser at produktivitetsveksten har vært rundt 20-25 % de 10 årene analysen dekker; noe større for de store enhetene enn for de minste,» konkluderer Frisch-senteret.

– Det sies at dette er en effektiviseringsreform som kutter i byråkratiet, og alle er vi for det, men det er ikke det som skjer. Med tanke på at sektoren kan vise til en betydelig økt produktivitet ­– det produseres flere studiepoeng og det produseres mer forskning – hadde det vært interessant å høre noe mer konkret fra Kunnskapsdepartementet om hvor departementet mener man skal sette inn støtet for å effektivisere et allerede effektivt akademia.

Gode enkelttiltak

– Hva mener du er konsekvensen av et slikt kutt?

– Det er noe som berører basisbevilgningen, så det betyr et kutt i undervisning og forskning. Det heter seg at dette skal gå av driftsbudsjettet, men det er vanskelig å se at dette ikke er et kutt som rammer undervisning og forskning. Utfordringen for et effektivt akademia er bedre IKT-systemer og mindre rapportering. Men dette er et kutt som rammer flatt og går ut over forskning og utdanning. Det ligger i dette budsjettforliket en del positive signaler. Blant annet at man har reversert kuttet i utenriksdepartementets forskningsportefølje og det kommer flere stipendiat og studentplasser, men det betyr bare at det blir mer øremerking av midlene når man foretar denne innstrammingen på 0,7 prosent, som vel utgjør noe sånt som 230 millioner for sektoren.

– Samtidig har regjeringen i flere budsjetter lagt opp til en realvekst for sektoren – har det da noe å si med et slikt kutt når summen er positiv?

– Det er ikke grunnlag å trekke i tvil at regjeringen satser på forskning og høyere utdanning, siden det er en realvekst, men det blir mye flikking her. For eksempel skulle man først rehabilitere bygg, som vel er trukket inn i den siste runden. Det kan virke som at stadig mer av midlene blir bundet opp i prioriteringer fra politisk hold. Det kan være prioriteringer som isolert sett ser fornuftige ut, men resultatet er at institusjonene gis mindre handlingsrom.