Publisert 16. mai 2014 kl. 15:19
– Institusjonslederne bør bli modigere og ansette fast når de åpenbart står overfor veldig dyktige folk, mener Petter Aaslestad.
– Det er ingen tvil om at vi har mistet en del talenter. Vi vil alltid være i en situasjon der andre institusjoner kan overby oss, men vi har potensial til å bli klart bedre. Det er en oppgave som ligger hos hele ledelsen.
Det sier rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Ole Petter Ottersen. Han svarer på kritikken forrige uke fra Forskerforbundets leder Petter Aaslestad, som mente den høye bruken av midlertidige kontrakter ved universitetene og høyskolene kan svekke kvaliteten på institusjonene. Aaslestad trakk frem eksemplet med Terje Lohndal som ikke fikk fast jobb ved UiO, og som nå er professor ved NTNU – attpåtil landets yngste i en alder av 28 år. Aaslestad mener institusjonene må tørre å satse på talentene tidligere i stedet for å la dem gå i årevis på usikre kontrakter.
– Man risikerer å miste de sterkeste talentene fordi de kan bli fanget opp av andre sektorer. Det er også svært ineffektivt om folk blir gående i midlertidige stillinger i årevis uten å få kommet i gang med det langsiktige arbeidet som er kjernen av vår virksomhet. De som blir gående lenge i midlertidige stillinger, får ikke ut kvalitetspotensialet sitt, sa Aaslestad.
– Påstand uten evidens
Rektor Ottersen, som leder landets største universitet, avviser Aaslestads konklusjon.
– Dette er en påstand fra Aasletstads side som jeg ikke kan se er evidensbasert. Det gjenstår å se om det er en kausalitet mellom midlertidighet og kvalitet. Jeg mener utgangspunktet for diskusjonen bør være et annet: At vi alle innser at det er for mye midlertidighet i sektoren og at vi som er institusjonsledere bidrar til å bringe midlertidigheten ned. Og da må jeg påpeke at vi lykkes med det ved Universitetet i Oslo. Vi har en nedgang på 3,5 prosentpoeng fra 2010 til i år. Det syns jeg er et bra resultat, sier Ottersen.
Bruken av midlertidige kontrakter i universitets- og høyskolesektoren har ifølge tilstandsrapporten for universitets- og høyskolesektoren, nådd sitt laveste punkt på ti år. 16 prosent av de ansatte var midlertidig tilsatt, som fortsatt er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i norsk arbeidsliv (SSB 2013). Nedgangen har imidlertid vært størst blant administrative stillinger, og tilsatte i forsknings- og undervisningsstillinger er fortsatt de mest utsatte. I den gruppen var 18 prosent av de ansatte på midlertidige kontrakter. Ole Petter Ottersen tror det er vanskelig å bli kvitt midlertidighet blant forskere fullstendig. Han tror til og med universitetene er avhengig av midlertidig ansatte. Årsaken mener han er ekstern finansiering, som har økt de siste årene, og at økningene i de statlige bevilgningene i hovedsak har gått til øremerkede prosjekter eller inndekking av kostnadsøkninger.
– Midlertidighet er helt nødvendig
– Et hvert universitet er helt avhengig av å ha en del midlertidige stillinger. Alle vet at midlertidighet er helt nødvendig ved ekstern finansiering. Det er vanskelig å ansette fast på tidsbestemte midler, så en viss midlertidighet må vi leve med.
– Aaslestad peker på at høy bruk av midlertidige stillinger kan bidra til å svekke resultatene for en forskningsinstitusjon fordi forskerne ikke får utnyttet sin kapasitet til det fulle. Ligger det ikke noe i det?
– Jeg syns det er en litt for forenklet problemstilling. Det er mange som nettopp utvikler sin kapasitet i en midlertidig stilling. Utfordringen har vært at det har vært veldig sterke begrensninger på hvordan man kan skru sammen en midlertidig stilling så den fører til en fast stilling. Her mener jeg en innstegsttillingene vil være bra.
Gjennomgang av karriereløp
Innstegsstillinger er en ny ordning som foreslås i den nye universitets- og høyskoleloven som er til behandling i Stortinget. Ordningen er ment å innebære fast stilling for den som ansettes i innstegsstillingen dersom vedkommende fyller visse krav etter en lengre periode i stillingen. Ottersen tror den nye stillingstypen vil kunne bidra til å veie opp for rekrutteringsutfordringer når institusjonen ikke mener den kan ansette fast.
– Det vi er opptatt av nå er hvordan vi kobler midlertidigheten til behovet for å rekruttere de beste forskerne. Det som har vært vanskelig for oss er at vi ikke har klart å tilby attraktive nok karriereveier. Derfor er vi også glade for at myndighetene åpner for en mulighet til å tilby en lengre postdoktorperiode som kan føre til en fast stilling i etterkant, nemlig innstegsstillingene. Det tror vi kan øke vår attraktivitet, sier han og forteller at universitetet samtidig er i gang med å gjennomgå sin egen karrierestruktur.
– Vi skal se på karrierestrukturen for alle som kommer inn på ph.d-programmer og hvordan man best kan sikre en forutsigbar karrierevei blant dem vi rekrutterer til ph.d.
– Aaslestad viser til tilfellet med Terje Lohndal. Angrer du på at UiO ikke tilbød ham bedre vilkår?
– Jeg kan ikke kommentere Lohndal spesielt, det ville blitt feil. Men jeg kan si veldig klart, og det har vi diskutert senest på en budsjettkonferanse, at det er en ledelsesoppgave ved universitetet å identifisere opplagte talenter og ta vare på dem på en god måte. Vi må passe på at vi blir en institusjon som kan rekruttere internasjonalt men også sørge for at vi kan rekruttere inn talenter i faste stillinger.
