Publisert 14. mai 2012 kl. 13:35
– Å prioritere forskning er vanskelig om man skal bli et stort parti, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.
Høyre og Fremskrittspartiet er taperne, mens venstresiden, samt Venstre, gjør det sterkt blant forskerne.
– Dette gir oss en fantastisk mulighet til bratt stigning, sier en skuffet men optimistisk Tord Lien i Fremskrittspartiet.
Det viser en spørreundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer. Av fagforeningens 18 000 medlemmer er 872 spurt om hva de ville stemt dersom det var stortingsvalg i morgen. Resultatet er nedslående for visse partier, spesielt på høyresiden av norsk politikk. Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Senterpartiet ville alle tre vært under sperregrensen om forskerne fikk bestemme.
Rød profil
– Det er nok en litt rødere profil enn det vi ser i befolkningen for øvrig, sier valgforsker Bernt Aardal til Forskerforum.no.
Høyre må nøye seg med 16 prosent, som er et kraftig fall i forhold til gjennomsnittet av ulike galluper den siste måneden. Ifølge Bernt Aardals sammenstilling av 10 meningsmålinger i april, har Høyre en oppslutning på 29,4 prosent i befolkningen forøvrig. Verre er det for Fremskrittspartiet som ville røket helt ut av Stortinget om forskerne fikk bestemme. Kun én prosent av stemmene går til Fremskrittspartiet, mot gjennomsnittlig 17,4 prosent siste måned. Senterpartiet får 2 prosent (mot 5,1 i befolkningen) og Kristelig folkeparti får tre prosent (mot 5,1). På andre siden av sperregrensen er det helrødt flertall med Arbeiderpartiet på topp med 35 prosent (mot 30,5) og Sosialistisk venstreparti som ville gjort et brakvalg med 20 prosent (mot 4,5) av forskervelgerne. Også Venstre og Rødt gjør det sterkt med henholdsvis 15 prosent (mot 5,2) og 5 prosent (mot 1,4).
Artkkelen fortsetter under illustrasjonen.
[wip4: img=2 width=512 align=middle]
– Henger igjen fra 60-tallet
Bernt Aardal ved Institutt for samfunnsforskning er ikke veldig overrasket over resultatet, tatt i betraktning akademikeres velgermønster, tradisjonelt sett.
– Nei, at SV har hatt en styrke i høyt utdannede grupper, har vært et mønster tidligere også. Det har også vært et hovedmønster at Frp har slitt med oppslutningen blant høyt utdannede.
– Hvorfor stemmer forskerne så forskjellig fra befolkningen ellers – har forskerne skjønt noe de andre ikke har skjønt?
– En god del med høyere utdanning i dette landet, særlig innen akademiske fag, har hatt en studentfortid i den mest radikale og polariserte studentfortiden på 60- og 70-tallet. Dette er folk som senere er blitt mer etablerte i universitets- og høyskolesektoren, og er blitt medlemmer av Forskerforbundet.
Lavere enn forventet
Forskningspolitisk talsmann for det nesten ikke-eksisterende forskerpartiet Frp, Tord Lien, syns ikke tallene var særlig gode. Men han var klar over at de ikke kom til å være på topp.
– Jeg hadde gjetta på 4-5 prosent. Vi har vært klar over at oppslutningen i akademia har vært lavere enn i befolkningen for øvrig. Spesielt innen humaniora, hvor jeg kommer fra, har det vært dårlig oppslutning, mens det er litt mindre tull i de teknologiske fagene, sier Lien.
– Hva skyldes det at dere ikke har teken på forskerne, tror du?
– Det er et godt spørsmål. Hadde jeg hatt svaret på det, hadde dette vært lett å fikse. Jeg tror vi må bli flinkere til å vise helheten i partiet. Forskerne er sannsynligvis mindre opptatt av enkeltsaker enn helheten, sier Lien og understreker at Frp ikke ønsker å være et parti for forskerne, men for forskningen.
– Ingen regjerings-jubel
– Det er forskjell på å være et forskningsparti og et forskerparti. Vi er ikke opptatt av helse på grunn av de som jobber i helsevesenet. Vi er opptatt av forskning fordi det sikrer velferden i landet og sikrer Norge som en kulturnasjon. Vi vil være et forskningsparti, men ikke på grunn av forskerne. De som jobber på verftene stemmer Frp, og de vet at de har en jobb fordi Norge er verdensledende på maritim teknologi og kompetanse, så forskningspolitikken vår når ut. Vi må gjøre en bedre jobb ved å synliggjøre helheten, ikke bare forskningspolitikken.
Lien kan samtidig ikke begripe at forskerne skal være fornøyd med den rødgrønne regjeringen, som han mener har en for dårlig forskningspolitikk. Det bekrefter også Bernt Aardal.
– Det man har sett i en del forskerkretser – er at ikke bare er jubel og halleluja når det gjelder regjeringen og regjeringens forskningspolitikk. Men jeg tror nok at Høyre vil ha lettere for å rekruttere denne type velgere fremover enn Frp. Det har litt med troverdighet og sakseierskap å gjøre. Frp ligger lavt når det gjelder sakseierskap til skole- og utdanningspolitikk, men det er ikke selvsagt at det bare er partier på venstresiden som får disse stemmene når det nærmer seg valget neste år.
Upopulistisk forskning
Et parti som har mer sakseierskap til utdanningspolitikken er Venstre, som også gjør det sterkt blant Forskerforbundets medlemmer.
– Det er ikke et veldig overraskende resultat, sier en fornøyd Venstre-leder Trine Skei Grande. – Vi har jobbet systematisk med forskningspolitikken vår og vist at det er kunnskap og forskning som vi prioriterer øverst. Dette betyr at vi har nådd ut med budskapet vårt, sier Grande.
– Men dere når jo ikke gjennom til de store massene – satser dere for smalt?
– Det å prioritere forskning så høyt er av og til vanskelig om man skal bli et stort parti, men likevel er det viktig. Jeg håper det kan begynne med forskningen og at befolkningen ellers ser at det er viktig. Vår drivkraft er ikke populisme og lettvinte løsninger, men at det er noen store prosjekter som må løses.
