Publisert 16. januar 2013 kl. 10:33
– Evalueringen skaper mange gode diskusjoner, mener Agnes Landstad i Vestlandsforskning.
– Om vi forsvinner vil mange som bruker oss i dag ikke bruke forskning lenger., sier Roar Tobro.
– 92 prosent av tildelingene havner i storbyene, sier Morten Ørbeck i Østlandsforskning.
Denne artikkelen er endret 30.01.2013.*
– I utgangspunktet har vi vært positive til å bli evaluert. Det har vært nyttig i seg selv og det er et godt utgangspunkt for å diskutere strategi for hvert enkelt institutt og for hele gruppen. Det er også utfordrende å bli evaluert, sier Roar Tobro, direktør ved Møreforskning.
De tolv regionale forskningsinstituttene ble evaluert i fjor. Rapporten ble lagt frem like før jul og viser et sprikende bilde. Blant konklusjonene er at instituttene er for mange og for små, og at flere av de regionale forskningsinstituttene derfor bør fusjonere med høyskoler eller andre forskningsinstitusjoner.
– Fonøyde oppdragsgivere
Evalueringen viser at de regionale forskningsinstituttene publiserer færre vitenskapelige artikler og vinner færre konkurranser om forskningsmidler i Forskningsrådets programmer.
– Vi blir også evaluert på relevans – og den delen viser at våre oppdragsgivere gjennomgående er veldig fornøyde. Jeg syns ikke vi får så mye «kreditt» for det, sier Tobro.
– Dessuten sier evalueringskomiteen at vi har en regional rolle. I stedet for å måles på lik linje med de andre på forskningspublisering og andre tradisjonelle kriterier, bør relevansen vår løftes frem. Vi ligger gjennomgående høyere på oppdragsandel enn andre og vi dekker deler av Norge der forskningskapasiteten er liten, sier Tobro.
Regional rolle
Han får støtte fra direktør ved Vestlandsforskning, Agnes Landstad, og direktør ved Østlandsforskning, Morten Ørbeck.
– Jeg skulle ønske at vi hadde sett mer av relevansperspektivet når det kom til anbefalingene, men mange av utfordringene er nyttige å se. Det skaper gode diskusjoner og spennende å se hvordan vi håndterer det og hva vi skal gripe fatt i som gruppe, sier Landstad.
Blant forslagene som fremmes i rapporten er at regionale institutter skal avvikles som egen gruppe, separat fra de nasjonale instituttene. Det gis også støtte til en nedre grense for størrelse på instituttene, det foreslås en økning av basisbevilgningen og innføring av en egen institut-ph.d.
Et av de mest sentrale punktene for forskningsinstituttene i Møre, Vest og Øst er at de regionale instituttenes funksjon må bestå – å bringe forskningsbasert kunnskap til deler av landet hvor det ellers kan være mindre tilgjengelig.
– I kraft av vår regionale rolle, opptrer vi i forbindelse med nettverk og brukere. Vi har en viktig utviklingsfunksjon i regionene. Hvem har ansvaret for å ivareta det? Er det et forskningspolitisk regionalpolitisk eller vårt eget ansvar? Konsekvensene av om vi forsvinner er at mange som bruker oss i dag ikke vil bruke forskning lenger. Jeg tror vi har en viktig koblerrolle og gjennomføringsrolle, sier Tobro.
Pengene går til byene
De vil ikke være med på at små fagmiljøer bør føre til sammenslåinger. Samtidig blåser det en kraftig SAK-vind over Forsknings-Norge. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) er en sentral del av institusjonspolitikken de siste årene, som har ført til en rekke samarbeids- og fusjonsprosjekter. Senest denne uken uttalte Jens Stoltenberg på en forskningspolitisk konferanse i Oslo at forskningsmidlene blir gjenstand for hardere prioriteringer i tiden fremover. Det bekymrer instituttlederne.
– Det blir ofte satt likhetstegn mellom konsentrasjon og geografisk konsentrasjon. Geografisk mener vi at midlene allerede er ekstremt konsentrert i dag, sier Morten Ørbekk ved Østlandsforskning.
– 93 prosent av Forskningsrådets tildelinger havner i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Og 92 prosent av tildelingene til instituttene havner i de samme byene, inkludert Ås. Hva da med de 70 prosent av norsk offentlig sektor og næringsliv som ikke ligger der? Hvilken tilgang skal de ha til forskning og forskningskompetanse, spør han.
Høyskolene får publiseringspoengene
De tre skrev i mai en kronikk i Forskerforum om temaet. Etter evalueringen medgir de at størrelse kan ha noe å si ved effektiviteten og kostnadene rundt forskningsadministrasjon, men mener at forskningsresultater ikke nødvendigvis har noe med størrelse å gjøre. Evalueringen konkluderer da også med at det ikke kan påvises en direkte sammenheng mellom størrelse på fagmiljøet og faglig kvalitet. Instituttlederne mener størrelse har mindre å si for samfunnsvitenskapelige institutter som ikke har behov for samme infrastruktur som tekniske institutter. Likevel viser rapporten relativt lav produksjon av publiseringspoeng for en del av instituttene. Det mener instituttlederne er feil mål på deres type institutter. De skriver rapporter for oppdragsgivere , mens forskningsartiklene i tidsskrifter ofte går til samarbeidsinstitusjonene.
– For å bruke Møreforsknings som et eksempel, sier Roar Tobro. – Høgskolene i Molde, Ålesund og Volda ligger på topp i høyskolesektoren, mens vi ligger nest øverst i oppdragsandel. Publiseringen skjer i regi av høyskolene – det gjør at høyskolene ser ut til å være god på publisering og dårlig på oppdragsforskning. Dette skjer fordi folk jobber i delte stillinger. De tar oppdragene hos oss, men får publiseringen på høyskolene. Det er måten det er organisert på hos oss, men når man da evaluerer den ene siden av et felles miljø, ser det dårlig ut. Det hindrer ikke at vi ikke kan bli bedre på å publisere, men jo lenger du kommer utover i Norge, jo viktigere er det å se miljøene under ett, og ikke bare det ene beinet, sier Tobro.
Til regjeringen som brukte gårsdagen til å koble forskning med næringsliv på toppkonferansen i Oslo, har instituttlederne en klar beskjed: Å konsentrere forskningsmidlene i storbyene kan virke mot sin hensikt, mener de:
– Det kan forsterke problemet med at det er veldig få bedrifter som investerer i forskning.
*Etter at denne artikkelen ble publisert er det påpekt en misforståelse i presentasjonen av intervjuobjektenes meningsinnhold. Agnes Landstad, Roar Tobro og Morten Ørbeck har ikke ment at regionale forskningsinstitutter står i fare for nedleggelse eller "nedsabling" som det fremsto i tittelen. Tittelen er derfor endret og en setning der dette tolkes som deres mening er også endret fra "Å fusjonere eller legge ned regionale forskningsinstitutter…" til "Å konsentrere forskningsmidlene i storbyene…". Redaksjonen.
