Av Jens Breivik
Publisert 9. februar 2012 kl. 09:05
Jens Breivik, seniorrådgiver ved Norgesuniversitetet og ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Tromsø
Bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning får stadig økt oppmerksomhet. Studenter tar til orde for økt bruk av PC på eksamen. Mange studenter ønsker seg opptak og podcasting av forelesninger og undervisningsmetoder som tar i bruk ny teknologi.
Fremdeles er det slik at studenter ved mange universitet og høgskoler skriver sine eksamensbesvarelser med kulepenn og møter en utdanning som bare delvis utnytter muligheter ny teknologi gir. For studenter er bruk av digitale verktøy i undervisningen i noen tilfeller synonymt med en underviser som bruker verdifull forelesningstid på å få prosjektøren på og PowerPoint-plansjene fram.
Flere universitet og høgskoler har ambisiøse satsinger for å utnytte teknologi i undervisning og studier. Universitetet i Agder skal gjennom prosjektet «Læringsarena 2020» finne ut hvordan universitetet skal møte den nye generasjon studenter – «digital natives». Universitetet i Bergen har gjennom satsingen «Dig UiB» ambisjoner om å heve studiekvaliteten ved å ta i bruk ny teknologi. Ved Universitetet i Tromsø har universitetsstyret vedtatt at universitetet skal bli «best på fleksibel utdanning». Universitetet i Oslo etablerte allerede i 2003 prosjektet «Fleksibel læring» som et ledd i å realisere kvalitetsreformens visjoner om pedagogisk omstilling. Flere andre universitet og høgskoler har lignende satsinger og prosjekter. «eCampus» er Uninetts satsing for å tilby universitet og høgskoler gode og enkle IKT-verktøy og -tjenester til undervisning. Visjonen er at høyere utdanning skal ta i bruk teknologi på en måte som gir bedre kvalitet, bedre tilgjengelighet og bedre ressursutnyttelse. eCampus-programmet har fått økt finansiering over statsbudsjettet fra 2012.
Bruk av digitale verktøy og medier kan bidra til bedre undervisning og læring ved at studenter får nye måter å arbeide med fagstoff på og får lettere tilgang til informasjon og faglitteratur. Det kan også bidra til økt studentaktivitet og nye samarbeids- og læringsformer. Ny teknologi kan videre fungere som katalysator for pedagogisk og didaktisk utvikling.
Digitale verktøy og medier gjør høyere utdanning lettere tilgjengelig for studenter og åpner for bredere rekruttering. Mange studentgrupper vil eller kan ikke ta del i ordinære utdanningstilbud. Dette kan være studenter bosatt i distriktene og mennesker i arbeid som ønsker fleksible, tilrettelagte studier. Læringsressurser utviklet i slike studietilbud kan også være nyttige for andre studenter.
Kompetanse i bruk av digitale verktøy og medier er en viktig del av kunnskap studenter bør tilegne seg i løpet av utdannelsen sin. En nyutdannet lærer som ikke behersker bruk av digitale tavler eller kjenner til begrepet «digital kompetanse», er neppe klar for arbeidslivet. Det samme kan man si om en arkeolog eller geograf som ikke kjenner til GIS (geografiske informasjonssystemer), eller en lege eller sykepleier som ikke er kompetent i bruk av digitale systemer for pasientjournaler.
Nye årskull med studenter har erfaring fra videregående utdanning med bruk av digitale verktøy og medier som læringsverktøy. Mange av dem har lang erfaring med bruk av Facebook, YouTube og onlinespill. De er vant til å være koblet til internett og bruker nettet både som oppslagsverk og arena for kommunikasjon og samarbeid. De har forventninger om at universitet og høgskoler er utdanningsinstitusjoner hvor de kan bruke og videreutvikle sine digitale ferdigheter. Utdanningstilbud hvor eksamensbesvarelser skal skrives med kulepenn, og hvor forelesninger er den mest utbredte undervisningsform, kan oppleves som utdaterte.
Flere, blant andre Stjernøutvalget (NOU 2008:3), har hevdet at høyere utdanning henger etter resten av samfunnet når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Norgesuniversitetet har gjennomført en kartlegging av bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning i 2011. En tilsvarende kartlegging ble også gjennomført i 2008. Kunnskap om hvordan teknologi tas i bruk i høyere utdanning, er viktig for universitet og høgskoler som ønsker å planlegge sine undervisningstilbud. Slik kunnskap er også viktig for Kunnskapsdepartementet i deres arbeid med utforming av politikk og virkemidler overfor utdanningssektoren. Kunnskap om hvordan digitale verktøy og medier brukes i utdanning, kan også bidra til kunnskap om hvordan teknologi kan brukes bedre – og hvilke ulemper som kan følge med på lasset.
90 prosent av studentene oppgir at digitale verktøy og medier er viktige hjelpemidler i studiehverdagen deres. Det er likevel stor variasjon i hvilke verktøy/medier som brukes, og hvordan det legges til rette for dette ved utdanningsinstitusjonene. I mange tilfeller er bruk av teknologi initiert av studentene selv. Dette gjelder for eksempel bruk av digitale verktøy til samarbeid og samskriving samt bruk av sosiale nettverk (som Facebook).
Verktøy som brukes ofte av studentene til studieformål, er informasjonssøk på internett, læringsplattformer (særlig for å hente ut lærestoff og lese beskjeder), sosiale nettverk og e-post for kommunikasjon. Så å si alle studenter er regelmessige brukere av datamaskiner. Bruk av teknologi er utbredt blant studentene, men det er enkel bruk som dominerer. Det er også en stor gruppe studenter som er lite aktive brukere av digitale verktøy og medier.
Digitale verktøy og medier fyller flere funksjoner for studentene. Samarbeid med andre studenter, lettere kontakt med undervisere og lett tilgang til alternative informasjonskilder er noen av fordelene studentene vurderer som viktige med bruk av digitale verktøy og medier. Den viktigste fordelen, ifølge studentene, er imidlertid fleksibilitet og frihet til å bruke lærestoffet når og hvor de ønsker. Fleksibiliteten utnyttes til å arbeide med lærestoffet på nye og varierte måter – som repetisjon og kryssjekk mot andre kilder.
Mange muligheter knyttet til å bruke digitale verktøy og medier for bedre læring og mer studentaktivitet brukes i begrenset grad. Noen steder har det blitt gjort forsøk med opptak og podcasting av forelesninger. Studenter og undervisere har gode erfaringer med dette. Ifølge vår undersøkelse er denne måten å legge til rette for gjenbruk av forelesninger på lite utbredt, og få studenter kan dra nytte av dette. Blogger, wikier og diskusjonsfora kan være gode kanaler for diskusjon og refleksjon og kan være nyttige i mange studier. Slike digitale kanaler brukes imidlertid av få studenter.
Undervisere i høyere utdanning bruker også digitale verktøy og medier regelmessig. Ansatte bruker digitale verktøy og medier like mye og like variert som studentene. Materiale fra undersøkelsen vår tyder ikke på at studentene er «digital natives» som møter undervisere som er digitale sinker. Men de aller fleste underviserne er heller ikke pådrivere for å utnytte digitale verktøy og medier for bedre undervisning. Undervisernes bruk er dominert av basisfunksjoner som informasjonssøk, informasjonsformidling gjennom læringsplattformer og kommunikasjon via e-post. De aller fleste underviser ved hjelp av PowerPoint (eller tilsvarende presentasjonsprogrammer), men utforskning av nye læringsformer med bruk av film, spill, digitale tester eller diskusjon og refleksjon i nettmedier er lite utbredt.
Får dagens universitets- og høgskolestudenter den kompetansen de trenger, og som arbeidslivet forventer? Vel halvparten av studentene mener studiet deres legger opp til bruk av digitale verktøy og medier. Cirka like mange forventer at utdannelsen deres gir dem den kompetanse og erfaring med bruk av digitale verktøy og medier som arbeidslivet forventer. Det kan altså se ut til at høyere utdanning ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag knyttet til å gi studenter oppdatert utdanning i tråd med arbeidslivets og samfunnets behov og forventninger.
Universitet og høgskoler bør intensivere arbeidet med å ta i bruk digitale verktøy og medier i undervisning. Dette kan føre til bedre utdanningstilbud og studenter med mer relevant kompetanse. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan ny teknologi brukes i høyere utdanning, og hvilken betydning dette har for læring og studiekvalitet.
