Av Siri Lindstad
Publisert 7. mai 2013 kl. 08:34
– Disse tallene var overraskende for oss, sier Peter Munk Christiansen, leder av Det Frie Forskningsråd (DFF) i Danmark. Foto: Århus universitet
Kvinnelige forskere har i gjennomsnitt vært over tre år i akademia fra avlagt ph.d.-grad til de bevilges en postdoktorstilling, mens menn kun har vært i akademia i 1,75 år. Det kommer fram i rapporten Køn og forskning i Det Frie Forskningsråd, som ble publisert i mars.
– Disse tallene var overraskende for oss, og vi vet rett og slett ikke hva som ligger bak dem, sier Peter Munk Christiansen, leder av Det Frie Forskningsråd (DFF) i Danmark.
– Menn velger menn
Det var da man så nærmere på rekruttering generelt til postdoktorstillinger i prosjekter finansiert av DFF, at det avdekket seg noen mønstre. Har man det danskene kaller «innleiret» postdoktorstilling, altså at man er tilknyttet et større forskningsprosjekt, trer det fram en tydelig kjønnsforskjell, uavhengig av fagområde. Forskjellene er likevel størst for fagområdet «Natur og univers», hvor kvinner i gjennomsnitt har ventet nesten fire år før de får en postdoktorstilling, mens menn bare har ventet i gjennomsnitt 1,5 år.
Også Gitte Grønnemose Butler, leder av avdelingen for politikk og presse i Dansk Magisterforening, er overrasket over tallene som kommer fram i rapporten. Men hun peker på tallene for rekruttering til postdoktorstilling, der det viser seg at nesten dobbelt så mange menn som kvinner er blitt rekruttert av sin veileder fra ph.d.-perioden.
– Flertallet av veilederne er menn, slik også fagkomiteene som rekrutterer til postdoktorstillingene, har menn i flertall. Da får man lett en portvoktereffekt, om enn ubevisst, der folk, i dette tilfellet menn, ansetter folk som ligner dem selv.
Lykkes bedre på egen hånd
Interessant nok er situasjonen annerledes om man ser på såkalte individuelle postdoktorstillinger, der forskerne har søkt og fått finansiering til egne prosjekter. Her lykkes kvinnene i en helt annen grad.
Ser man alle fagområdene under ett, har menn i gjennomsnitt ventet 2,25 år, mens kvinner har ventet i snitt litt under 2 år. For det ellers så mannsdominerte området «Teknologi og produksjon» har kvinner i snitt ett års mindre erfaring enn menn når de får en postdoktorstilling, det vil si to år versus tre.
Hvorfor det er slik, kan Christiansen i DFF altså ikke svare på.
– Kan det være at kvinner er mer tålmodige? Hvis de ikke får individuelt postdoktorstipend, blir de likevel hengende i systemet, mens mennene i større grad forsvinner ut og dermed trekker ned gjennomsnittsventetiden, funderer han på.
– En vanskelig midtperiode
Hvor lang tid kvinner (og menn) bruker fra avlagt doktorgrad til de får tildelt postdoktorstilling her til lands, finnes det ikke tall for.
Jesper Werdelin Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse i Norges forskningsråd, synes imidlertid den danske undersøkelsen er verdt å se nærmere på.
– Den viser blant annet at kvinner gjør det godt på de arenaene der det er konkurranse om stillingene. Menn derimot gjør det bedre når det er snakk om mer personlig rekruttering, for eksempel at de rekrutteres av veilederen. Det er egentlig ganske skremmende.
Simonsen mener at tallene sier noe om midtperioden i kvinners karriere, der menn ofte rekker å blant annet publisere mer.
– Der vet vi at det går saktere for kvinner enn for menn på grunn av omsorgsoppgaver. Det er kanskje enda tydeligere i Danmark enn i Norge. Vi har tross alt langt bedre permisjonsordninger som sikrer en bedre likestilling mellom kjønnene. Men det er mye som kan gjøres også hos institusjonene for å styrke kvinnenes posisjon i denne fasen for å øke kvinners muligheter til publisering og deltakelse i forskning, sier Simonsen.
– Men når kvinnene kommer forbi midtperioden og får etablert seg som forskere, ligner imidlertid karriereløpet deres mer på mennenes igjen. Problemet er at da har nok mange kvinner valgt andre og mer attraktive yrker, for eksempel hvis de har måttet vente for lenge på en postdoktorstilling.
