Publisert 26. februar 2015 kl. 10:19
– En omfattende rapport fra USA viser at kvinner med barn lykkes rundt halvparten så ofte som menn i å få en fast stilling på slutten av en innstegsperiode, sier Curt Rice.
– Innstegstillinger fungerer dårlig for kvinner. Det vet vi fra USA, fra Nederland, fra Finland. Kunnskapsdepartementet har fått tydelig beskjed om dette. De har fått tydelige forslag om hvordan det kan bli bedre, men jeg har ikke sett at de har tatt inn de forslagene.
Det sier Curt Rice, leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) og professor ved Universitetet i Tromsø.
Denne uken møtte medlemmer av regjeringen forskningssektoren til toppmøte om verdensledende fagmiljøer. I intervju med Forskerforum trakk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem «tenure track», eller innstegstillinger, som en særegen utfordring med det norske forskningssystemet. Innstegstillinger er en ordning der en forsker ansettes i en langvarig midlertidig stilling med opsjon på fast stilling dersom kravene til stillingen oppfylles.
– Det som er litt vanskelig i Norge er for eksempel tenure track. At det har tatt så lang tid å få på plass er spesielt, sier Isaksen og legger til at han ønsker å innføre innstegstilling som en fast ordning.
– Nå prøver vi det ut, men målet må selvfølgelig være at vi følger resten av verden på det.
– Meget problematisk
– Jeg syns det er en merkelig tilnærming til ledelse å følge andre. Kanskje vi faktisk skal lede selv og gjøre noe nytt, sier Curt Rice til kunnskapsministerens uttalelse.
Han er særlig bekymret for hvordan ordningen vil slå ut for kvinner, og at regjeringen i sin prøveordning ikke har fulgt råd om å gjøre ordningen bedre.
– For eksempel er det en begrensing som sier at det maks kan ha gått fem år fra du disputerer til du søker denne stillingen. Det var de ikke villig til å justere med tanke på at kvinner i praksis har et større ansvar for barneomsorg enn menn. Dette er meget problematisk. En ny rapport i det nederlandske systemet viser at kvinner sliter mer enn menn i innstegstillinger. En omfattende rapport fra USA viser at kvinner med barn lykkes rundt halvparten så ofte som menn i å få en fast stilling på slutten av en innstegsperiode. Innstegstillinger er ikke et likestillingstiltak, sier Rice.
16 prosent kvinner
Det bekreftes også av tall fra nabolandet Finland. Ved Aalto-universitetet ble det fra år 2000 til 2011 ansatt 85 forskere i innstegstillinger. 18 prosent av søkerne var kvinner, og kun 16 prosent av stillingene gikk til kvinner, skriver Kilden.no. Samtidig utgjør kvinner rundt halvparten av stipendiatene i Finland.
– Det blir hevdet at det er mulig for alle å bli en toppforsker, bare man jobber hardt nok. Men i praksis er det lettere for menn enn for kvinner å oppfylle kravene, sier forsker ved Aalto-universitetet Rebecca Lund til Kilden.
– Kjønnede stereotype forventninger og ulik tilgang til uformelle nettverk gjør det vanskeligere for kvinner enn for menn å bygge CV-en som kreves for å få tilgang til innstegstillingene, sier Lund.
Krav kan jevne ut forskjeller
Likevel er det grep som kan gjøre innstegstillinger mer attraktive med tanke på likestilling, mener Curt Rice. Han viser særlig til at begrensningen på hvor mange år som kan gå fra man disputerer til man søker innstegstillingen bør fjernes. Han ønsker også at kravene til å lykkes i innstegstillingen blir svært eksplisitte.
– Forskning på forskjeller mellom menns og kvinners karrierefremgang, viser at eksplisitte krav jevner ut noen av forskjellene. Det er mulig at menn har sterkere bruk av nettverk enn kvinner og at eksplisitte krav undergraver det og gjør det mer rettferdig for alle. Det er også betydelig forskning som viser at kvinner må ha produsert mer enn menn for å bli ansett som like kvalifisert. Eksplisitte krav vil motarbeide den tendensen, sier Rice.
