Av Torkel Brekke
Publisert 4. februar 2016 kl. 11:42
Professoren som hevdet at norsk høyere utdanning er en sammensvergelse mellom studenter som ikke vil studere, og lærere som ikke vil undervise, var nok litt urettferdig. Det finnes mange utmerkede studietilbud i Norge. Likevel er det også mye som kan bli bedre. Regjeringen planlegger en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning som skal komme våren 2017, og 10. februar vil kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen delta i frokostmøte i regi av Civita om meldingens innhold.
Faglig læring handler om faktakunnskaper, men også om overføring av taus kunnskap fra fagperson til student. Den tause kunnskapen omfatter verdier, holdninger og perspektiver på fagstoff, som ikke enkelt kan formuleres tydelig i en tekst eller i en forelesning. Læringstrykk må komme fra ansatte som er genuint interessert i studentenes læring, og som har nær kontakt med studentene. Med sine romslige bevilgninger kan ikke sektoren skylde på ressurssituasjonen der hvor den nødvendige kontakten er fraværende. Personlig oppfølging av studenter handler om å dyrke fram en kultur hvor de ansatte føler ansvar for at studentene integreres i gode læringsmiljøer.
Begrepet integrasjon forteller noe viktig om hva kvalitet i høyere utdanning bør handle om. Vi kan skille mellom sosial integrasjon og akademisk integrasjon, hvor det første handler om studentenes deltagelse i sosialt liv med andre studenter og med lærere, mens det andre handler om studentenes deltagelse i det akademiske livet ved institusjonen. Akademisk, sosial og kulturell deltagelse og utveksling av kunnskap og verdier mellom studenter – og mellom studenter og forskere – har avgjørende betydning for hvor mye studentene lærer, og for hvilke resultater de oppnår i studiene sine. Deltagelse forutsetter utstrakt bruk av problembasert læring. Her har mange fagtradisjoner i Norge en utfordring.
Studenter gjør det bedre – de lærer mer, trives bedre og har mindre sannsynlighet for å avbryte studiene – hvis de blir del av integrerende læringsmiljøer. Vi trenger større oppmerksomhet mot klasserommet som et miljø hvor det skjer samhandling, og hvor studentene er med på å forme egen læring. Den tradisjonelle forelesningen er ikke den beste måten å undervise på, bortsett fra hvis man som lærer liker å høre sin egen stemme i halvannen time. En dreining vekk fra forelesninger og over mot problembasert undervisning bør være sentralt i kvalitetsarbeidet ved institusjonene. Utviklingen av nettbaserte undervisningsformer gjør det også mulig å opprettholde kontakt i læringsmiljøer på en ny måte, selv om kontakt i virtuelle rom ikke kan erstatte personlige møter mellom studenter, og mellom studenter og lærere.
LES OGSÅ: Universitetsansatte må kunne undervise.
En viktig vei å gå for å integrere studentene i et godt læringsmiljø, er å gjøre dem til forskere tidlig i studieløpet. Universitets- og høyskolelovens paragraf 1.3 a) sier at all norsk høyere utdanning skal «tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap». Dette omtales gjerne som forskningsbasert utdanning, og det oppfattes som et sentralt mål i alle undervisningsmiljøer.
Problemet er at de mange forskjellige undervisningsmiljøene i sektoren ofte legger helt forskjellige forståelser til grunn for hva forskningsbasert undervisning egentlig betyr. Det største spriket er mellom det vi kan kalle forskningsoppdatert og forskningsdeltagende undervisning. Mange tenker at kravet om forskningsbasert undervisning er ivaretatt så lenge undervisningen gjøres av en lærer som selv er oppdatert om forskningen i faget.
Men vi må legge lista høyere og si at forskningsbasert undervisning krever at læreren faktisk involverer studenter i forsknings- og utviklingsarbeidet. Den store tyske forskeren og pedagogen Wilhelm von Humboldt (1767–1835), som grunnla den universitetstradisjonen vi gjerne bekjenner oss til her i Nord-Europa, mente at forskning og undervisning måtte være en enhet. Dette idealet må fram i lyset!
LES OGSÅ: Vil stille større krav til studentene.
Akkurat hvordan studenter kan trekkes inn i forskningen vil selvsagt variere veldig etter hva slags studieløp og fagtradisjon man ser på. I kurset Religion og politikk, som jeg underviste ved UiO i høsten 2015, brukte vi noen uker midt i semesteret på å sende studentene ut i verden og samle data gjennom intervjuer. Slikt gir gevinst. Det gir bedre forståelse for hvordan kunnskap skaffes, for hva slags metoder vi kan bruke, og det gir studentene et mer kritisk forhold til kunnskap om fagfeltet som presenteres i lærebøker og i annen litteratur. I tillegg er det morsommere enn bare å høre prekener fra kateteret. Mulighetene er mange. Melding til Stortinget 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter, presenterte forskjellige eksempler på hvordan undervisning kan trekke studenter med i forskning (s. 66).
Flere tiltak kan bedre kvaliteten i høyere utdanning. God undervisning bør åpenbart premieres bedre, slik at undervisning ikke fortsetter å miste status i forhold til forskning blant de ansatte. Men spesielt mener jeg regjeringen i den planlagte stortingsmeldingen bør sette høyere krav til forskningsdeltagende undervisning. Slik kan vi oppnå bedre faglig integrasjon av studenter og heve kvaliteten på undervisningen vi tilbyr.
