Lektorene vil vurdere streik
LUKK

Lektorene vil vurdere streik

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 2. desember 2015 kl. 10:51

Misnøyen med egen lønn er nå så sterk blant universitets- og høyskolelektorene at mange vurderer å streike eller slutte.

Fakta
<

De utgjør en fjerdedel av de vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høyskoler. Men universitets- og høyskolelektorene opplever ikke at de får sin del av kaka når det kommer til lønn. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført blant Forskerforbundets medlemmer. Undersøkelsen publiseres ikke før i januar, men Forskerforum har fått tilgang til tallene som viser at misnøyen med egen lønn er sterk: Hele 73 prosent av de spurte svarer at de er litt misfornøyd eller veldig misfornøyd med sitt lønnsnivå. I snitt tjener en universitets- eller høyskolelektor 541 000 kroner. Til sammenlikning er minstelønnen for en lektor med opprykk og 16 års ansiennitet i videregående skole 592 200 kroner.

Mislykket lønnsarbeid

Denne misnøyen er fire lektorer fra høyskolesektoren ute etter å gjøre noe med. Rolf Borgos ved Høgskolen i Lillehammer, Kristin Hinna ved Høgskolen i Bergen, Eldbjørg Schön ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Åge Hultgren ved Universitetet i Stavanger er alle tillitsvalgte i Forskerforbundet. De har gått sammen og startet det de kaller «grasrotprosjektet», som har utformet undersøkelsen sammen med Forskerforbundet. Det er også en undersøkelse som retter et kritisk blikk mot Forskerforbundets lønnsarbeid.

– Grunnlaget for at vi startet dette var at Unio og Forskerforbundet ikke har hatt noen suksess med lønnsarbeidet for denne gruppen de siste ti årene. Universitets- og høyskolelektorer ligger sytti–åtti–nitti tusen bak dem som jobber som lektorer i videregående og i grunnskolen, sier Åge Hultgren.

Misnøyen som kommer frem i spørreundersøkelsen, er stor: Hele 83,3 prosent sier at lektorgruppen blir dårlig eller ganske dårlig ivaretatt i det sentrale lønnsarbeidet. 53 prosent sier de er villige til å streike, og 30 prosent sier at de kommer til å søke eller vurderer å søke jobb i skoleverket på grunn av lønnen i universitets- og høyskolesektoren.

LES OGSÅ: Petter Aaslestad svarer på kritikken.

Vanskelig å rekruttere

– Dette har jo vært kjent i alle år, men vi mener at medlemmenes stemme må få enda større oppmerksomhet, sier Borgos.

– Det er ganske alvorlig når man taper en lottogevinst i løpet av et karriereløp. Det er det som er forskjellen på å være lektor i videregående og å være lektor på høyskole eller universitet, sier Schön.

Gruppen mener både Forskerforbundet og sektoren vil være taperne om ikke noe gjøres.

– Forskerforbundet kan risikere å miste flere tusen medlemmer, sier Hinna. – Men det er en liten konsekvens. En større konsekvens er at vi kan få frafall fra sektoren fordi folk vil begynne å søke seg til skoleverket, sier hun og får støtte av Schön.

– Det vil bli et rekrutteringsproblem. På yrkeslærerutdanningen på HiOA må vi rekruttere fra videregående, og mange sier nei fordi de ikke vil gå ned 100 000 i lønn. Noen ganger klarer vi å forhandle dem opp, men andre ganger får vi ikke det til.

LES OGSÅ: Hva bør du tjene? Forskernes lønnsnivå under lupen.

– Men er det ikke naturlig at en inngangsstilling i universitets- og høyskolesektoren ikke er lønnet like høyt som en toppstilling i skoleverket?

– Nei, det er ikke naturlig. Du har akkurat den samme utdanningen. Da jeg var lektor og gikk over til høyskolen, gikk jeg ned 50 000 i lønn. Det var noe jeg valgte å gjøre, men det var surt, sier Schön.

– Kompetanse skal lønnes uavhengig av om du jobber i stat eller kommune, sier Hinna.