Av Forskerforum
Publisert 8. februar 2013 kl. 10:45
Naturvitere publiserer oftere resultater, men samfunnsvitere og humanister får likevel best uttelling. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Forskere innen samfunnsfag og humaniora får klart flest poeng i det såkalte tellekantsystemet, hvor norske forskeres produksjon måles og belønnes. Det skjer til tross for at disse fagene kan vise til langt færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen.
Fordeles på flere
Fredrik Piro, forsker ved NIFU og rapportens hovedforfatter, sier til avisen at funnene er overraskende. Spesielt tatt i betraktning forventningene akademikerne hadde da systemet ble innført i 2006. Den gang var det nettopp humanistene og samfunnsviterne som var kritiske. De mente systemet ville favorisere naturviterne, som gjerne står oppført som medforfattere på langt flere publikasjoner.
Men i en artikkel skrevet av en gruppe NIFU-forskere, nylig publisert i Journal of the American Society for Information Science and Technology, kommer det altså fram at dette ikke skjedde.
– Det har vært diskutert i flere år. Men meg bekjent er det første gang det er blitt påvist, sier Piro til Klassekampen. Han tror at en av årsakene er vektingen i poengsystemet.
– Hvis du har skrevet en artikkel som gir ett poeng i tellekantsystemet, men har fire medforfattere, får du 0,2 poeng. I naturfagene og i medisin er det ofte mange forfattere på lista, så hver enkelts bidrag drukner litt, sier han.
Få konsekvenser
Han tror samtidig at det ikke har så store konsekvenser for forskerne.
– De er egentlig ikke så store, og det er et poeng som har vært kraftig underkommunisert. Når man leser om forskning, får man av og til inntrykk av at antallet artikkelpoeng er et spørsmål om liv og død for den enkelte forskeren. Men midlene de fører med seg fordeles jo til universitetene og ikke til enkeltforskere – heller ikke til instituttene på universitetene. Det er dessuten en svært lav prosentandel av forskningsmidlene som fordeles med utgangspunkt i tellekantsystemet. Meg bekjent er det per dags dato mellom én og to prosent.
Skal evalueres
I løpet av våren skal Universitets- og høyskolerådet igangsette en evaluering av tellekantsystemet. Piro mener det er en god anledning til å vurdere hvordan uttellingen i systemet slår ut for de ulike fagområdene.
– Det kan nok foretas en god del justeringer. I tellekantsystemet er det en god del faktorer hvor man skal gange med fem eller tre, og de modellene er kanskje ikke hundre prosent vitenskapelig korrekte, for å si det sånn. Det vil nok heller ikke systemet noen gang bli. Det viktigste er at vi har et system som kan fordele forskningsmidler mellom universitetene på en noenlunde rettferdig måte, sier han.
