Publisert 28. november 2012 kl. 10:05
– Det er avgjørende at noen av de fremste talentene velger å bli i akademia, sier Anders Hanneborg i Forskningsrådet.
– Når unge forskere skal konkurrere mot de store forskningsmiljøene er det umulig å få gjennomslag, sier hovedtillitsvalgt Kristian Mollestad.
For mange dyktige forskere gir seg før forskerkarrieren tar av, mener Forskningsrådet. I sitt budsjettforslag for 2014 ønsker rådet som finansierer store deler av norsk forskning å sette av en ekstra pott til satsingen Unge forskertalenter. Divisjonsdirektør Anders Hanneborg mener norsk forskning står i fare for å gå glipp av dristige og nytenkende forskere om ikke de unge får en mulighet.
– Det ene er at vi ser at mange talenter forsvinner ut av utdanningsinstitusjonene tidlig i sin forskerkarriere, eller at de ikke velger forskning som karrierevei i det hele tatt, sier Hanneborg.
– Vi mener det er avgjørende at noen av de fremste talentene velger å bli i akademia fordi fremtidig kvalitet i høyere utdanning er avhengig av nettopp disse. Det andre er fornyelse og dristighet i forskning. Vi tror at det er viktig at de unge talentene relativt tidlig får skape sin egen forskningsvei. Og så ser vi at det er et gap mellom postdoktor-stillinger og faste stillinger, som tidvis kan være ganske stort. I det gapet faller for mange fra fordi det finnes attraktive jobber andre steder i arbeidslivet, sier Anders Hanneborg.
Vil utnytte ung kreativitet
Den foreslåtte ordningen skal innebære at de som mottar talent-midler får mulighet til å starte sin egen forskningsgruppe. Det er en mulighet som i de fleste tilfeller er forbeholdt de mest etablerte forskerne, men talent-midlene skal være nok til stipendiatmidler, driftsmidler og lønnsmidler. Satsingen er foreslått som en del av Fri prosjektstøtte (FRIPRO) og er avhengig av en økning over statsbudsjettet. Det vil bli søkt om 50 millioner til prosjektet.
– Hva har det å si at forskerne er unge når de får muligheten til å starte egne forskningsprosjekter?
– Det har noe med kreativitet og nytenkning å gjøre. De fleste store forskere har gjort sine største oppdagelser tidlig i karrieren. Det gjøres mye fremragende av de etablerte – men den mest kreative perioden er tidlig i karrieren. Samtidig vet vi at gjennomsnittsalderen på de som mottar støtte fra oss er over 50 år, sier Hanneborg.
– Derfor ønsker vi å legge større vekt på de unge enn det vi har gjort til nå. Vi begrunner også en satsing på de unge med at vi bør bruke anledningen vi har i Norge til å bygge noen av Europas ledende utdanningsinstitusjoner. Skal vi få til det, er vi avhengig av at de beste vil jobbe i disse institusjonene.
– Mange har problemer
Ved Norges største universitet møter forslaget støtte.
– Jeg syns dette er veldig positivt, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo Kristian Mollestad. Han ser at mange som avlegger doktorgraden sliter med å komme seg inn i forskerstillinger. Han mener også at mange sliter i perioden etter postdoktorstillingen, som skal være en kvalifiseringsstilling til toppstilling etter doktorgraden. Forskerforbundet har tidligere vist til at postdoktorstillinger blir lyst ut i langt større grad enn det finnes stillinger å kvalifisere til. Konsekvensen er at mange gir opp, mener Mollestad.
– Mange har store problemer før og etter postdoktorperioden. Når de skal konkurrere mot de store forskningsmiljøene er det helt umulig å komme gjennom. De store forskningsmiljøene henter ut penger fra de store programmene og fra FRIPRO, men det er vanskelig for de unge, sier Mollestad. Han forteller at forskere kan bruke 10-15 år på å få seg en fast stilling.
– Det er en lang vei og det er mange som bare innser at de ikke gidder. De må heller prioritere familie og andre ting. Usikkerheten rundt midlertidigheten er et kjempeproblem, sier Mollestad som håper dette forslaget kan være et første skritt på veien mot en innstegsstilling, også kjent som «tenure track». I tillegg ønsker han at ikke bare at de begrensede FRIPRO-midlene skal brukes, men at flere programmer i Forskningsrådet som finansierer forskning, henvender seg mer eksplisitt til de yngre forskerne.
Norske forskere for gamle?
Det kan på sikt bli en realitet. Ifølge Hanneborg ønsker Forskningsrådet å rette flere satsinger mot unge forskere. Også satsingen på forskerskoler, som tidligere er omtalt i Forskerforum, skal bidra til å gi unge talenter en enklere vei inn i forskningen.
– Jeg tror vi kommer til å dreie oss i retning av en økt satsing på de unge gjennom flere virkemidler. Vi diskuterer om dette bør være mer gjennomgående i våre støtteordninger. Min spådom er at vi vil ha et bredere fokus på dette fremover, sier han.
– I første omgang, vil dette forslaget bety at det blir mindre frie midler til de eldre?
– Hvis vi gir mer til de unge, blir det mindre til de andre. Men vi har foreslått en særskilt satsing på de unge talentene, som vi håper at skal finansieres gjennom en økning i budsjettet.
– Har norske forskningsmiljøer blitt for «gamle»?
– Nei, det vil jeg ikke si. Men det er viktig at akademia er en attraktiv arbeidsplass for de unge på alle fagområder. I dag oppfattes det ikke alltid slik.
