Stoltenberg slår tilbake
LUKK

Stoltenberg slår tilbake

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 10. februar 2012 kl. 10:06

Forskning har blitt en kjernesak for opposisjonen, men Stoltenberg vil ikke overlate forskningspolitikken til høyresiden.

Fakta
<

Høyre har gjort det. Venstre har gjort det. Til og med Fremskrittspartiet har gjort det. Alle partiene har trukket frem satsning på forskning som et sentralt grep for den fremtidige styringen av landet. Både Høyre og Venstre lanserte i sine alternative statsbudsjett for 2012 forskning blant sine topprioriteringer. Erna Solberg har i debatt med Jens Stoltenberg trukket frem forskning og innovasjon som sentrale elementer for den økonomiske politikken fremover. Da det ble kjent at den norske stat kom til å tjene 115 milliarder mer enn antatt i fjor, rykket Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann ut og slo et slag for at pengene skulle komme forskningen til gode.

– Viktig sak

– Statsminister Jens Stoltenberg, står vi overfor et politisk skille der satsning på forskning som løsning på fremtidens utfordringer blir en sak for høyresiden fremfor en sak for den rødgrønne regjeringen?

– Forskning er i høyeste grad en viktig sak for Arbeiderpartiet og regjeringen. Den offentlige finansieringen av forskning har økt med om lag 5,2 milliarder kroner reelt i perioden 2005-2012, inkludert skattefunn-ordningen. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig realvekst på 3,5 prosent.

Både Norges forskningsråd, Forskerforbundet og den fremtredende professoren Dag O. Hessen har bedt en samlet regjering om å vise et større engasjement for norske forskningsmiljøer. Hessen mener at andre statsråder enn forskningsminister Tora Aasland må vise aktiv deltakelse, særlig finansministeren. Forskningsrådet og Forskerforbundet har foreslått at Stoltenberg selv skal lede regjeringens forskningsutvalg. Utvalget som i dag ledes av Tora Aasland, utformer retningslinjer for landets forskningsinnsats og fordelinger mellom hovedområder. Før jul fremmet Forskerforbundets leder Bjarne Hodne forslaget med ønske om at regjeringen skulle ta tydeligere grep i forskningspolitikken. «Med statsministeren som leder i utvalget, kan vi håpe på en bedre realisering av regjeringens forskningspolitiske ambisjoner», uttalte Hodne.

– Alle må bidra

Til Forskerforum forsikrer Jens Stoltenberg at Aasland har regjeringen med seg i sitt arbeid.

– Kunne statsministeren og finansministeren vist større interesse for forskningspolitikken?

– Tora Aasland gjør en veldig god jobb som forskningsminister, men hun har også god støtte i regjeringens eget forskningsutvalg som består av statsråder fra flere departement. Regjeringen har utviklet egne strategier for blant annet bioteknologi, nanoteknologi og IKT i et samarbeid mellom flere departement, sier Stoltenberg og legger til at det ikke bare er politikernes ansvar å fremme forskningen.

– Både vi politikere og forskningsmiljøene selv må bidra til å løfte fram forskningen, vise fram resultater og delta i den offentlige samfunnsdebatten.

Forskning legger grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping.

Ville bli forsker

Stoltenberg understreker at han setter forskningen høyt personlig, men også som statsminister og for landets fremtidige utvikling.

– Jeg har selv bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, og hadde egentlig planer om å vie yrkeslivet mitt til forskningen. Selv om det ikke ble slik, har jeg både som statsråd og som statsminister sett hvor viktig forskningen er. Forskning er helt avgjørende for å gjøre oss bedre rustet til å møte klimaendringer og redusere klimagassutslipp. Forskning legger grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping. Og vi trenger forskning for å vite hvordan vi forebygger og helbreder sykdom.

Bidrar til vekst

– Hvilken betydning mener du forskningen har for Norges økonomiske utvikling?

– De nordiske velferdsmodellene har vist seg svært effektive økonomisk. Dette skyldes blant annet høyt kunnskapsnivå, flat struktur og evne til å ta i bruk kunnskap i form av både forskning og innovasjon. Det er mange empiriske studier som viser en sammenheng mellom investeringer i forskning og utvikling og økonomisk vekst, så dette har også betydning for Norge, sier Stoltenberg.

Han mener at den største delen av veksten Norge har opplevd kan spores tilbake til kunnskapsutvikling.

– Bare en begrenset del av veksten i norsk økonomi forklares med økt arbeidsinnsats eller mer innsats i form av realkapital. Det aller meste av veksten skyldes at ressursene utnyttes mer effektivt. Kompetanse, kunnskap og evne til omstilling av økonomien er viktig for å få til det også framover, sier Stoltenberg til Forskerforum.