Publisert 26. april 2023 kl. 16:01
− Det ser bra ut. De har tatt problemet på alvor. Hvis dette blir vedtatt, ser jeg positivt på framtida, sier seniorforsker Harald Husebye ved Fakultet for medisin og helsefag ved NTNU.
Husebye har arbeidet som forsker ved NTNU i mer enn 20 år, og er blant de som har vært kritiske til manglende forutsigbarhet for forskere som er ansatt på eksternt finansierte prosjekter.
Et utvalg nedsatt av rektor for å utarbeide et rammeverk for forskere ved NTNU foreslår en rekke tiltak for å redusere midlertidighet og gi økt jobbsikkerhet for ansatte i rene forskerstillinger. Forslaget er nå på høring ved fakultetene.
− Dette er et godt initiativ, og jeg håper at det blir vedtatt. Det er et svar på mange av mine bekymringer. Samtidig vil det også koste universitetet noe. Jeg håper det vil følge penger med, enten fra universitetet sentralt eller fra bevilgende myndigheter, sier Husebye.
Flere saker ved NTNU har gjort at det har blitt satt et søkelys på sviktende jobbsikkerhet for forskere med ekstern finansiering. Blant annet har tidligere seniorforsker Ingrid Eftedal gått i bresjen og bidratt til oppmerksomhet i media.
I det nye rammeverket for rene forskerstillinger går utvalget inn for å kreve at prosjekter alltid skal planlegges for å unngå bruk av midlertidig ansatte. Utvalget foreslår at forskerstillinger som hovedregel skal utlyses. Det foreslås at forskere med ekstern finansiering i større grad kan ansettes på instituttenes bevilgningsramme og ikke på det enkelte prosjekt. Utvalget går også inn for at det etableres to hovedmodeller for en forskerkarriere ved NTNU – en for breddeforskere og en for det som kalles spissforskere.
Forskere ved norske universiteter og høgskoler som er ansatt med ekstern finansiering har ofte en utrygg ansettelsessituasjon. Bortfall av finansiering kan medføre varsel om oppsigelse, selv om stillingen er fast. Det er dette som er skjebnen til de såkalte «faste midlertidige».
Husebye er selv en av de som har opplevd stor mangel på forutsigbarhet i sin 20 år lange karriere som forsker ved NTNU. Egentlig er det mer enn 20 år om man også regner med postdoktorperiode før han ble ansatt som forsker. De siste åra har Husebye vært tilknyttet Senter for molekylær inflammasjonsforskning, men dette senterets finansiering er nå slutt. Senteret er et såkalt Senter for fremragende forskning, der finansieringen er tidsbegrenset.
Forskerforum intervjuet Husebye i juli 2022, da han forventet å få varsel om oppsigelse før året var omme. I stedet har han nå finansiering i tre nye, år gjennom et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd. Det gir et pusterom, men heller ikke denne gang en varig løsning.
Husebye sier at mange av hans kollegaer er i samme båt. De har ikke resignert.
− Vi er ressurssterke og vi har lyst til å jobbe med forskning, understreker han.
Seniorforskeren søker også professorstillinger, men legger ikke skjul på at konkurransen er tøff. Det er ikke minst en utfordring for de som har forskning som hovedoppgave å bygge opp nok erfaring med undervisning og veiledning av stipendiater fram til siste disputas.
− Det er viktig at vi får undervise, slik at vi kan kvalifisere oss til professorstillinger, sier Husebye.
NTNU-utvalget legger fram forslag både for å redusere bruken av midlertidige ansettelser og for å gi de som i dag er ansatt som forskere med ekstern finansiering økt trygghet. Utvalgets forslag gjelder kun de rene forskerstillingene, som utgjør 376 årsverk ved NTNU.
Dekan Øyvind Weiby Gregersen, som har ledet utvalget, sier at en viktig anbefaling er at forskningsprosjekter skal planlegges på en slik måte at midlertidige ansettelser skal unngås.
− Dette er et ganske viktig grep fordi det tvinger oss til å planlegge for andre muligheter enn midlertidige ansettelser, sier Gregersen.
Ved rekruttering skal hovedregelen ifølge forslaget være at stillinger skal lyses ut. Det har til nå ofte vært slik at eksternt finansierte forskerstillinger ikke lyses ut. Gregersen sier at utlysning i større grad vil flytte ansvaret for ansettelser i prosjekt over fra prosjektleder til instituttet. Det betyr at det må gjøres mer helhetlige vurderinger av instituttets samlede kompetansebehov enn det ofte gjøres i dag.
− En prosjektleder kan ha et «smalt» behov, mens resten av instituttet kan ha andre behov. Det kan være at vi må veie ulike behov opp mot hverandre, sier utvalgslederen.
Dette kan gi ansettelser der den enkelte ikke er så tett knyttet opp mot enkeltprosjekt. «For forskeren gir det mindre sårbarhet ved overtallighet ved at kompetansen er vurdert som nødvendig ut over det enkelte prosjekt,» heter det i forslaget.
Samtidig kan utlysning gi mer konkurranse, inkludert fra utlandet.
Utvalget foreslår to ansettelsesmodeller for eksternt finansierte forskere. Den ene modellen er å bli ansatt på et prosjekt, noe som i dag er mest vanlig. Den andre modellen er å bli ansatt på instituttets bevilgningsramme. Deretter fakturerer instituttet prosjektet på timebasis. Da er ikke forskeren så tett koblet på den eksterne finansieringskilden.
− Det er vanlig at forskere er direkte ansatt på prosjektet. Vitenskapsmuseet bruker i dag den andre modellen, sier Gregersen.
Utvalget mener at flere deler av NTNU kan bruke samme modell som Vitenskapsmuseet ved ekstern finansiering. Utvalget har ikke oversikt over hva det vil bety arbeidsrettslig om forskere ikke er ansatt på prosjektet, men Gregersen antar at det i praksis vil bety at forskeren får et sterkere stillingsvern.
− Dette er et punkt som vil overføre risiko fra den enkelte forsker til NTNU, mener Gregersen.
En rapport om midlertidige ansettelser i universitets- og høgskolesektoren utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, skrevet av Proba samfunnsanalyse, pekte nylig på overføring av risiko fra den enkelte ansatte til arbeidsgiver som et vesentlig punkt.
Lisbeth Aune er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU og har sittet i utvalget. Hun opplever at det er vilje i deler av NTNUs organisasjon til både å redusere midlertidige ansettelser og gi forskere med ekstern finansiering en bedre situasjon.
− Dette er nå på høring. Det gjenstår å se hvordan det blir mottatt i organisasjonen. Det vi trenger er en kulturendring, og det gjenstår å se om NTNU lykkes med det. Men dette er en god start, sier Aune.
− Er du bekymret for at forslagene skal møte motbør hos noen ledd i organisasjonen?
− I utgangspunktet tenker jeg at alle bør ha som mål at arbeidstagere ved NTNU skal ha trygge vilkår. Men for å få til det må det legges ned et betydelig arbeid i organisasjonen, sier Aune.
Forskerforbundet er glad for at utvalget ble nedsatt, og håper på reelle endringer. Aune sier at det nye rammeverket skal bidra til at eksternfinansierte forskerstillinger ikke bare er faste på papiret, men også oppleves som en trygg jobb.
− Hensikten er å skape forutsigbarhet for de som er ansatt i forskerstillinger ved NTNU, sier hun.
Les også:
