Publisert 24. mars 2023 kl. 09:17
− Digitalisering krever mer plass, ikke mindre. Man trenger flere typer areal. Man må ha både enerom og rom der man kan samhandle i mindre grupper. De store, åpne kontorlandskapene trenger man ikke så mange av, om i det hele tatt, sier førsteamanuensis Ela Sjølie.
Sjølie, som har bakgrunn fra utdanningsvitenskap, er leder for faggruppa Eksperter i team ved NTNU.
Hun mener omfattende bruk av kontorlandskap i nye bygg for universitets- og høgskolesektoren er lite framtidsrettet. Denne trenden tar ikke inn over seg det digitale skiftet som kom for alvor med pandemien, og vil forsterke seg i åra som kommer. Ansatte skal blant annet reise mindre, for å redusere klimautslipp.
Sjølie mener dessuten at kontorlandskap heller ikke passer for teambasert arbeid, som det er mye av i universitets- og høgskolesektoren.
Både Sjølie og ektemannen Nils Brede Moe forsker på teamarbeid og digitalt samarbeid. I et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere i måneden tar de til orde for en realitetsorientering innen utforming av nye bygg.
Moe, som er sjefforsker ved SINTEF, slår fast at kontorlandskap ikke egner seg for Zoom-møter. Digitale møter krever stille omgivelser, godt lys og god ventilasjon, en pult og gjerne en stor skjerm. Dette kan man ikke få til i et kontorlandskap.
− Å snakke med andre i et åpent kontorlandskap er ikke OK. Man forstyrrer andre og blir forstyrret selv, sier Moe.
Dersom man ikke er sikker på å kunne gjennomføre digitale møter eller digital undervisning på en god måte, kan det være enklere å ta arbeidsdagen på hjemmekontor.
Moe mener faren er stor for at ansatte presses over på hjemmekontor dersom de føler at de ikke kan løse oppgavene på kontoret. Det vil i så fall gå ut over alle de positive sidene ved å ha et arbeidssted å gå til, som sosial omgang, nettverk og muligheten til spontane møter.
«Det går ikke an å få til økt samarbeid på tvers ved å tilby ansatte åpne areal med noen få bøttekott (stillerom) som arbeidsplasser,» skriver Sjølie og Moe i innlegget.
Framtidas kontormiljø bør etter Sjølies og Moes mening utformes for å legge til rette for digitale møter og undervisning og mer teamarbeid på tvers.
Sjølie sier at det er bra å komme bort fra den gamle modellen for hvordan universiteter tradisjonelt har vært utformet. Svaret på utfordringene ligger ikke i å kopiere alt det gamle.
− Tradisjonelle universitetsbygg legger ikke i veldig stor grad opp til samarbeid. Det er lukkede ganger og lukkede rom. Det at det blir noe nytt er velkomment, sier hun.
Moe sier at det ut fra ressurshensyn kan være vanskelig å forsvare enekontor for alle, men at det må finnes mellomløsninger.
Kontorlandskap i stort omfang er ikke løsningen, mener de to. Sjølie sier at utformingen av nye bygg i større grad må utformes sammen med brukerne.
− Det som preger den akademiske hverdagen er veiledning av studenter, konsentrasjonsarbeid, samarbeid i små grupper, digitale møter og digital undervisning. Ingenting av dette egner seg for kontorlandskap, sier hun.
Sjølie mener at forskning peker entydig i en retning.
− Kontorlandskap har alltid fungert dårlig for kunnskapsproduksjon, og det vil fungere enda dårligere i framtida, sier hun.
Sjølie og Moes kritikk retter seg blant annet mot utformingen av NTNUs nye campus i Trondheim. Sjølie har i kraft av å lede sin faggruppe vært med i en av brukergruppene. Hun er kritisk til premissene Statsbygg som byggherre har lagt i denne prosessen, og sier at inntrykket er at et konsept med kontorlandskap og store delingskontor var bestemt på forhånd.
− I stedet for å faktisk prøve å forstå arbeidshverdagen og finne løsninger sammen, har de løst brukergruppas beskrivelse ved å legge alt inn i såkalte multirom, sier hun.
Disse skal tilrettelegges for en rekke funksjoner, fra digitale møter til samtale og veiledning. Ifølge Sjølie skal de ikke kunne reserveres.
− Om man da har en digital forelesning klokka 10.00 er det mange forskere som vil velge å ikke dra på kontoret den dagen, sier Sjølie.
I sitt innlegg skriver de to forskerne at digital undervisning ikke er nevnt i planene, og at utformingen av de nye byggene kan få store negative konsekvenser for studenter og ansatte ved NTNU.
Statsbygg er byggherre for alle statlige bygg i universitets- og høgskolesektoren. Kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim avviser at Statsbygg ikke tar den digitale framtida på alvor.
− Det er ingen tvil om at det ligger til grunn for våre anbefalinger, sier Aschim.
Hun påpeker at Kommunal- og distriktsdepartementets norm om 23 kvadratmeter per ansatt ligger som en føring på alle kontorarealer i nybygg i staten.
− Men vel så viktig er det at de som skal inn i bygget er med på å utforme funksjonene virksomhetene trenger i bygget. Det er til syvende og siste ledelsen ved universitetet eller høgskolen som tar avgjørelsen for hva som er den beste løsningen for dem, sier hun.
Kommunikasjonsdirektøren avviser at det ligger føringer fra Statsbyggs side om fordelingen av kvadratmetre på ulike typer kontorløsninger. Det gjelder også fordelingen mellom enekontor, som også kalles cellekontor, og åpne løsninger.
− Det er ingen som sier at det skal være et visst antall cellekontor eller en viss andel åpne landskap for kontorløsningen i utgangspunktet, sier Aschim.
Hun viser til at det avgjørende er hvordan arealene best kan utnyttes for de oppgavene virksomhetene skal løse.
− Dette må bestemmes av virksomheten i samråd med Statsbygg, sier Aschim.
Ifølge en undersøkelse blant NTNU-ansatte omtalt av Universitetsavisa er de som har enekontor langt mer fornøyd med kontorplassen sin enn andre.
Det er fortsatt en hard drakamp om utformingen av kontorplassene ved den nye NTNU-campusen. I en avtale med fagforeningene ved NTNU fra tidligere i år, avtalte universitetsledelsen at fast ansatte som hovedregel skal kunne regne med å få enekontor. Det tilsvarer om lag 40 prosent av de ansette, og er en økning sammenlignet med tidligere planer.
