Publisert 14. august 2023 kl. 16:24
Internasjonalt forskningssamarbeid har på kort tid blitt et minefelt. Regjeringen la mandag fram nye retningslinjer som skal gjøre det enklere for forskningsinstitusjoner og forskningsmiljøer å håndtere utfordringene.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Forskningsrådet har utformet retningslinjene.
− Det et stort og krevende dilemma. Kort sagt må vi være så åpne som mulig og så lukket som nødvendig. En krevende balansegang, med andre ord, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch da hun lanserte de nye retningslinjene i Tromsø mandag.
Borch sa at det nye internasjonale klimaet er aller mest merkbart i Nord-Norge. Hun sa at verden har blitt et farligere og mer uforutsigbart sted. Samtidig er kunnskapssektoren ifølge henne også avhengig av internasjonalt samarbeid.
Utfordringene er særlig knyttet til forskningssamarbeid med land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.
− Dersom vi smeller igjen døra til samarbeid med alle land det er krevende å samarbeide med, kan resultatet på sikt bli at vi blir mindre trygge, sa Borch.
«Økt oppmerksomhet rettet mot institusjonell sårbarhet og sikkerhetstrusler kan medføre en risiko for at sikkerhetshensyn overskygger behovet for internasjonalt samarbeid i kunnskapssektoren», heter det i de nye retningslinjene.
Rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet tok på samme pressekonferanse godt imot de nye retningslinjene. Han tror de kan være et godt verktøy for å hjelpe universitetene til å reflektere over sitt internasjonale samarbeid.
Han advarte mot å dra forskning inn i en internasjonal konkurranse om økonomisk utvikling. Olsen mener at det er opplagt legitimt å begrense eksport som har militærstrategisk betydning, men advarer mot å la dette «smitte over» på rent økonomiske hensyn.
− Veldig mye av det vi ser på teknologifronten er uhyre viktig for å bygge en økonomi. Forskning er ekstremt viktig for samfunnsøkonomisk utvikling, sier Olsen til Forskerforum.
− Mot vår vilje kan vi bli en brikke i en handelskrig, advarer han.
Olsen nevnte ikke Kina spesifikt, men internasjonalt har debatten om vestlig samarbeid med Kina dreid seg om både militærteknologi og generell økonomisk og teknologisk konkurranse.
− Jeg har tro på at de nye retningslinjene kan hjelpe oss å reflektere over hvordan vi best kan innrette vårt samarbeid uten at det går på bekostning av hva et universitet egentlig skal drive med, sier Olsen.
Regjeringen følger ikke forslaget fra HK-dir og Forskningsrådet om et eget nasjonalt kontaktpunkt. Forslaget om et nasjonalt kontaktpunkt for kunnskapssektoren var en del av forslaget som ble lagt fram tidligere i år, men er ikke med i de endelige retningslinjene.
Både Nederland og Tyskland har slike nasjonale kontaktpunkt for internasjonalt forskningssamarbeid. Forslaget om et felles nasjonalt kontaktpunkt ville gitt institusjoner og forskningsmiljøer ett felles sted å gå for spørsmål om ansvarlig internasjonalt samarbeid.
I Norge har vi 12 ulike statlige etater som hver har sin del av ansvaret for sikkerhet og internasjonalt samarbeid i kunnskapssektoren. Blant disse er Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste, Etterretningstjenesten, Utenriksdepartementet, Utlendingsdirektoratet, HK-dir, Forskningsrådet og Beredskapsrådet for kunnskapssektoren.
Regjeringen varslet i sommer at det skal opprettes en egen etat som skal håndtere regelverket for eksportkontroll. I dag er det Utenriksdepartementet som har dette ansvaret. Regjeringen har lenge arbeidet med nye regler for eksportkontroll for universiteter og andre deler av kunnskapssektoren.
Den la i fjor fram forslag til ny forskrift på høring, og høringsfristen ble avsluttet for over et år siden. Det er nye regelverket er ennå ikke ferdig utarbeidet.
