Publisert 18. februar 2025 kl. 12:47
− Vi hadde noen klare målsettinger da vi gikk i gang, som var nedfelt i Hurdalsplattformen. Det har vi i all hovedsak fulgt opp, sier avgått statsråd Oddmund Hoel.
Senterpartiet satt fra valget i 2021 og fram til for to uker siden med ansvar for regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning.
I dette intervjuet med Forskerforum oppsummerer Hoel de 39 månedene.
Onde tunger vil ha det til at Sp har skiftet statsråder i Kunnskapsdepartementet raskere enn Frp skifter justisminister. Hoel har imidlertid i hele perioden vært sentral i politikkutformingen, enten som statssekretær eller som statsråd.
På spørsmål om hva han er mest fornøyd med, nevner Hoel først desentralisering av høyere utdanning:
− Jeg er veldig fornøyd med det vi har gjort når det gjelder å vri utdanningssystemet, og la det bli mer rettet mot å dekke kompetansebehovene der de er størst. Behovene er størst i de minst sentrale delene av landet. Derfor har desentralisering vært veldig viktig for regjeringen. Det er ikke fordi det er et mål i seg selv, men fordi næringsliv og kommuner i de minst sentrale delene av landet sliter mest med å få kompetanse de trenger.
Hoel mener tiltakene gjort i Sps tid i regjering på dette området «er noe av det mest kraftfulle som er gjort på lang tid for å løfte distriktene».
− Stikkord her er studiesenter, økte rammer til flercampusinstitusjoner og at vi ellers har lagt vekt på fleksible og desentraliserte utdanninger. Det nye, store tiltaket er sletting av studiegjeld for de som bosetter seg i de minst sentrale kommunene, sier han.
Tiltak for å styrke norsk som akademisk fagspråk har vært et gjennomgående tema i perioden. Hoel sier at norsk fagspråk i alt for lang tid har vært under kraftig press fra engelsk.
− Derfor har vi gjort en del kraftfulle tiltak for å snu utviklinga. Det er utrolig viktig for nasjonen at vi har et fagspråk som støtte for allmennspråket, sier Hoel.
− Kritikere mener at dere i flere saker har prioritert det nasjonale og glemt det internasjonale. Har de et poeng?
− Det er en veldig nærsynt og innadvendt kritikk. Det vi har sett globalt er en de-globalisering der nasjonale hensyn har blitt viktigere på de fleste områder i mange land. Dette er ikke noe Sp har funnet opp.
Hoel legger til at norsk forskning i dag er «mer internasjonal enn noen gang», og sier at dette er bra. Norge henter hjem mye penger fra konkurranse om midler i Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning. Dette mener Hoel er et resultat av et nasjonalt løft, der æren må deles på flere regjeringer:
− Norge har gjort veldig mye riktig. Vi har brukt penger her i landet, gjennom skiftende regjeringer, på å få opp toppforskningen på en måte som gjør at norsk forskning gjør det bra internasjonalt.
Hoel peker også på tiltak for profesjonsutdanningene som viktig i Sps periode, sammen med økt satsing på forskning på ny teknologi. Kunstig intelligens er det som har fått mest oppmerksomhet, med kraftig økning annonsert i 2023.
− Det er et felt som vil få store konsekvenser for samfunnet, der vi nå har fått en ordentlig forskningssatsing. Nå er vi oppe i 1,3 milliarder kroner over fem år. Så er vi i tillegg i gang med en satsing på kvanteteknologi, sier han.
Hoel legger ikke skjul på at han helst ville fortsatt som statsråd for å følge sakene videre, men sier at det var helt riktig å gå ut av regjeringen slik saken om EUs energidirektiver sto.
− Er det noe dere gjerne skulle fått til, men ikke har lykkes med? Eller skulle gjort annerledes?
− Nei, det vil jeg ikke si. Vi hadde noen klare målsettinger da vi gikk i gang, og som har vært nedfelt i Hurdals-plattformen. Det har vi i all hovedsak fulgt opp. Og vi var i ferd med å videreutvikle politikken enda mer. Jeg kan ikke komme på noe felt der jeg tenker at det fikk vi ikke gjort noe med. Vi har prioritert å gjøre noe med det vi har ment var viktig.
Han peker også på at regjeringen fikk mange utfordringer i fanget, ikke minst Russlands invasjon av Ukraina og behovet for å sette av mer penger til Forsvaret. Det har gjort det vanskeligere å prioritere penger til andre formål.
Sp har i regjering tatt bort en del konkurransebaserte ordninger og lagt dem inn i rammebevilgningene for sektoren. Finansieringssystemet for universiteter og høgskoler er forenklet. Den mest utskjelte «tellekanten», den som måler antall publiserte artikler, har ikke lenger betydning for hvor mye penger institusjonene får. Likevel mangler mange ansatte følelsen av å ha opplevd en omfattende tillitsreform.
− Hurdalsplattformen skisserte en tillitsreform for sektoren. Hvor langt kom dere egentlig?
− Vi kom veldig langt når det gjelder statlig styring av institusjonene. Men i og med at universitetene og høyskolene er og skal være temmelig autonome, er det helt nødvendig med en indre tillitsreform ved institusjonene. Her står det mye igjen. Tillitsreformen bør gå videre, med fokus på hvordan institusjonene kan gi mer tillit til fagpersoner som står i første linje og avbyråkratisere sin egen drift, sier Hoel.
Fusjonene i sektoren, som skjedde under Solberg-regjeringen, har etter Hoels mening bidratt til mer intern administrasjon og byråkrati. Dagens landskap i sektoren ble i stor grad utformet da.
Han sier at det er godt arbeid i gang ved flere universiteter og høgskoler for å gi mer tillit til den enkelte ansatte, men at dette bør fortsette.
− Hva er det konkret du mener bør gjøres?
− Man bør ta en kikk på rapporterings- og dokumentasjonskrav, om de digitale selvbetjeningsportalene fungerer godt eller har ført til økt administrativ belastning på de fagansatte, og om man gjør unødvendig administrativt dobbeltarbeid. Om man har rett antall ledere og nivåer, og så videre. Jeg synes spørsmålene som blir stilt om dette fra fagfolk og fagorganisasjoner er gode og relevante, sier han.
Sp-statsrådene har fått mye kritikk («en del kjeft», sier Hoel) for nivået på bevilgninger til forskning og høyere utdanning. Det har til og med blåst liv i en mangfoldig sammensatt Kunnskapsallianse, som krever økt satsing. Hoel mener at debatten har gått etter vante spor, men at det spesielle på Sps vakt har vært at de ekstraordinære koronatiltakene nå fases ut.
− Sektoren har for første gang ikke opplevd kontinuerlig og relativt sterk vekst, som er det den har opplevd i alle år. Men tvert imot et varsel om utflating. Det har på en måte preget debatten. Samtidig ligner den veldig mye på hvordan debatten om finansiering har vært i alle år jeg kan huske, sier han.
Hoels politiske analyse er at ønsket om å ikke bruke mer penger gjelder på tvers av det politiske spekteret. Han viser til at flere av partiene på borgerlig side har bakt inn betydelige ABE-kutt (ABE står for avbyråkratisering og effektivisering og er et ostehøvelkutt i offentlig sektor tatt i bruk av Solberg-regjeringen) for sektoren i sine alternative budsjetter:
− Så de har ingen ambisjoner om å bruke mer penger. Heller mindre, og særlig for seniorpartner Frps del. Slik er den politiske situasjonen, sier han.
I tillegg til langtidsplan for forskning og høyere utdanning høsten 2023, har Sp-statsrådene lagt fram tre stortingsmeldinger. I skuffen i Kunnskapsdepartementet måtte Hoel legge igjen en nesten ferdig melding om forskningssystemet. Denne skulle ta for seg en rekke elementer som inngår i dette systemet. Allerede tidlig ble det imidlertid klart at regjeringen ikke ønsker en grunnleggende debatt om dagens modell for Forskningsrådet.
Norge har bare ett offentlig finansiert forskningsråd, som har ansvar for mye av bevilgningene til alle deler av norsk forskning og utvikling – fra grunnforskning på universitetene til innovasjon i næringslivet. I våre naboland er dette ansvaret fordelt på flere.
− Hvorfor ikke vurdere alternative løsninger til ett Forskningsråd også i Norge?
− Det går mye penger til forskningsadministrasjon. Det må det gjøre fordi det skal være ordentlig kvalitetskontroll. Vi er et for lite land til at vi skal doble eller tredoble administrative strukturer for å dele ut pengene vi har. Så vi konkluderte veldig fort med at tross alt, dette fungerer, og at dette er den beste løsningen. Dette er noe som har fått bred støtte i sektoren, sier Hoel.
− Gjorde dere dette fordi det var bekvemt for dere selv etter alt bråket rundt Forskningsrådets pengerot?
− Nei. Jeg vil ikke si at vi i perioden har gått etter å gjøre det bekvemme. Vi har gjort det vi mente var rett uavhengig av hvordan det ble tatt imot. Hadde vi ment det var fornuftig å dele opp Forskningsrådet hadde vi gjort det. Men vi mente at det ikke var lurt. Fordi det hadde betydd å bruke mer penger på administrasjon, og dermed mindre på forskning.
Selv går han nå tilbake til professoratet i historie ved Høgskolen på Vestlandet, og skal i samråd med høgskolen se hva han skal gjøre videre. Hoel har lenge vært aktiv i politikken lokalt, men sier han ikke har noen umiddelbare planer om å fortsette i rikspolitikken. Han står på en beskjeden tiendeplass på Sps liste til Stortinget for Sogn og Fjordane, noe som vil kreve mer enn et valgskred for å komme inn.
Les også:
