Publisert 2. april 2024
Youngstorget i Oslo er fullt av regn og paraplyer. Flest svarte, men også noen røde og grønne. Det er 2. mars og tettpakket med palestinske flagg, barnevogner og taktfaste rop på det som er en internasjonal dag for markering av støtte til Palestina og mot Israels krig i Gaza.
Akademisk boikott av Israel har blitt et splittende tema på mange universiteter, og går helt opp i universitetsstyrene. Kravet vokser i styrke blant studenter og ansatte.
Midt ute på plassen står professor Hege Hermansen ved Oslomet med et palestinsk flagg i hendene. Hun er en av de mange som de siste månedene har engasjert seg til fordel for at norske universiteter ikke lenger skal samarbeide med universiteter i Israel. Hermansen mener at mye har endret seg i den norske debatten siden i fjor høst.
− Jeg synes det har skjedd mye. Jeg opplever at det er mye bevegelse, og at spørsmålet blir behandlet på en annen måte enn i oktober, da mange rektorer bare feide bort spørsmålet og forventet at det skulle gå bort av seg selv, sier hun da vi snakker med henne noen dager før demonstrasjonen.
Tilhengerne av akademisk boikott viser til at Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i januar advarte om at måten krigen i Gaza føres på, kan være et folkemord. De mener at israelske universiteter bidrar til å støtte opp under krigen.
Også forskningsetiske avveininger taler for boikott, mener Hermansen, og viser til at det er forskernes plikt å vurdere om deres egen forskningsaktivitet går ut over andre. Hennes inntrykk er at mange av de palestinske akademikerne ønsker akademisk boikott, selv om hun ikke kan snakke for alle.
Professoren har hatt et langvarig engasjement for Palestina, og har siden 2021 ledet et forskningsprosjekt om digitalisering i undervisning mellom Oslomet, Universitetet i Oslo (UiO) og de to palestinske universitetene University College of Applied Sciences i Gaza og Palestine Polytechnic University på Vestbredden. Krigen i Gaza har rammet partnerne på verst mulig måte.
− University College of Applied Sciences har blitt bombet, og campusområdet har vært tatt i bruk som militærforlegning. Rektor og minst 14 andre ansatte er drept. Prosjektet har mistet to deltagere, en forsker og en person som var med i kompetanseutviklingsprogrammet, sier Hermansen.
Forskeren som døde, var 45 år gamle Mohammed Hassouna. Han ble drept sammen med sin kone og eldste sønn i et israelsk bombeangrep i desember.
Akademisk boikott kan bety at det er åpent for forsker-til-forsker-samarbeid, men at institusjonelt samarbeid ikke tillates.
I praksis kan resultatet bli at norske universiteter ikke kan inngå nye avtaler om forskningsprosjekter finansiert av EUs rammeprogram Horisont Europa, der også israelske institusjoner er med. Det er i dag om lag 50 slike pågående prosjekter med både norske og israelske forskningsinstitusjoner blant deltagerne.
Fem norske universiteter har endret på sine samarbeidsavtaler med israelske universiteter siden nyttår, delvis som et resultat av debatten om akademisk boikott. Dette dreier seg ikke om forskning, men om studentutveksling.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har avsluttet avtaler om studentutveksling med to israelske universiteter, University of Haifa og Hadassa Academic College i Jerusalem. USN har i begrunnelsen vist til det som omtales som «Israels angrep på sivilbefolkning og infrastruktur i Gaza».
Ingen av de norske universitetene bruker uttrykket «akademisk boikott». Heller ikke Oslomet, som etter en flere timer lang debatt på sitt styremøte i forrige måned vedtok å legge utvekslingssamarbeidet med University of Haifa på is og ikke inngå nye generelle samarbeidsavtaler.
− Akademisk frihet er et grunnleggende prinsipp, som er nedfelt i universitets- og høgskoleloven, sier rektor Christen Krogh ved Oslomet.
Han mener at akademisk boikott vil bryte med dette prinsippet, ved at det vil legge begrensninger på hvem den enkelte forsker eller underviser kan samarbeide med. Dessuten ønsker han ikke en politisering av universitetene.
− Universitetets uavhengighet handler om at man ivaretar grunnleggende verdier, men ikke blir politiske aktører som tar konkret stilling til politiske løsninger, sier han.
Krogh mener også at internasjonalt akademisk samarbeid har en stor positiv egenverdi.
− Samarbeid er grunnleggende viktig, også med fagmiljøer i land i krig og konflikt. Noen ganger kan samarbeid være viktig også i land der forskning og undervisning har vanskelige kår. Ofte finnes progressive miljøer i slike land nettopp på universitetene, sier rektoren.
Krogh har vanskelig for å se for seg at akademisk boikott noen gang kan være det rette.
Norske myndigheter innførte i mars 2022 stans i nesten alt forsknings- og utdanningssamarbeid med Russland, som en reaksjon på den russiske invasjonen av Ukraina. Samtidig sa regjeringen at dette ikke var å regne som en akademisk boikott, og at forsker-til-forsker-samarbeid kan fortsette.
Universitetene i Norge kom ikke med noen motforestillinger, og Krogh sier at universitetene i denne sammenhengen er å regne som underliggende statlige etater under Kunnskapsdepartementet.
− Vil det finnes situasjoner der akademisk boikott er det eneste rette?
− Jeg ønsker ikke å gå inn på den typen hypotetisk diskusjon, sier Krogh.
− Noen tolker vedtaket i styret ved Oslomet som en akademisk boikott av Israel?
− Jeg forholder meg til vedtaket. Jeg synes det er tydelig, sier Krogh.
− Tar de feil, de som oppfatter det som en boikott?
− Jeg vil ikke gå inn på en diskusjon om hvordan andre fortolker det, sier rektoren.
Andre norske universiteter har avsluttet eller fryst tilsvarende samarbeidsavtaler med israelske institusjoner, men ofte med helt ulike begrunnelser. NTNU viser for eksempel til sikkerhetshensyn som årsak til å si opp en avtale med Bezalel Academy of Arts and Design.
Ved University of Haifa er rektor Ron Robin mottaker av vedtakene ved Oslomet og USN. Han setter ikke pris på dem. Han mener i motsetning til de norske universitetene at dette er akademisk boikott i praksis.
− Du kjenner kanskje uttrykket «dersom det ser ut som en and og kvekker som en and, er det ganske sikkert en and». Vi har blitt boikottet, og ingen semantisk akrobatikk kan endre på det, skriver Robin i en e-post til Forskerforum.
Han er kritisk til at de norske universitetene ikke kontaktet University of Haifa før de gjorde vedtakene sine.
− Til og med øksemordere får lov til å forsvare seg. Det var ikke tilfellet her, skriver rektoren.
ICJs kjennelse om at Israel kan være ansvarlig for et pågående folkemord i Gaza, kom den 26. januar. Forskerforum har spurt Robin om hans universitet deler bekymringen for den palestinske sivilbefolkningen, og om universitetet har gitt uttrykk for det.
− Vi er ikke en stat og har ikke noen utenrikspolitikk og gir ikke offisielle uttalelser. I stedet legger vi rette for diskusjoner om disse spørsmålene både som del av undervisningen og utenfor, svarer Robin.
Rektoren sier at alle sider av konflikten inngår i disse diskusjonene. Det gjelder både drapene og overgrepene som Hamas og andre grupper sto for under terrorangrepet mot Israel den 7. oktober i fjor, og lidelsene som nå utspiller seg i Gaza.
Han viser til at en betydelig del av studentmassen ved University of Haifa har arabisk bakgrunn, og at universitetet ser det som sin oppgave å oppmuntre til respektfull dialog blant vitenskapelig ansatte og studenter.
Rektor Christen Krogh ved Oslomet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Robin. USN-rektor Pia Bing-Jonsson påpeker at USN har fordømt både Hamas’ angrep på Israel og Israels krigføring i Gaza, men mener at krigen rammer sivilbefolkningen i Gaza uforholdsmessig hardt.
− Palestinske universiteter som USN samarbeider med, er ødelagt, og kollegaer vi har samarbeidet med, er drept. Vi vil markere vår motstand mot denne ødeleggelsen gjennom å trekke oss fra institusjonelt forankrede samarbeid med israelske institusjoner. At USNs reaksjon blir lagt merke til i det israelske samfunnet, betyr at vår intensjon med tiltaket er oppnådd, skriver Bing-Jonsson i en e-post til Forskerforum.
Det er også mange stemmer utenfor rektorkontorene som advarer mot akademisk boikott som virkemiddel. Nadav Bar er professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU og mener det er feil å stanse utvekslingsavtaler med israelske universiteter. Han er også prinsipiell motstander av akademisk boikott.
− Man bør lære av historien. Den viser oss at akademisk samarbeid var viktig for eksempel under den kalde krigen, sier Bar.
Han snakker med Forskerforum fra Portugal, der han er i forbindelse med et EU-prosjekt som samler forskere fra hele Europa for å utnytte og beskytte marin tang og tare. Bar er født i Israel og er norsk statsborger etter nesten tre tiår i Norge. Han har kontakt med forskere i Israel, som ofte ikke forstår den norske debatten.
− Husk at krigen er mot Hamas, ikke mot palestinerne. Mitt standpunkt er at man må unngå å skade sivile uansett. Jeg kan også si at jeg er imot krig generelt. Men jeg kan forstå en befolkning som er angrepet og føler seg truet, sier han.
Han slår fast at konflikten er kompleks, og at nettopp det gjør det enda mer alvorlig å kutte kontakt gjennom en boikott. Bar mener at det er uheldig om man ønsker å få kollegaer i andre land til å føle seg isolert, og dessuten at utveksling av studenter heller burde framelskes enn stanses.
Professoren advarer mot å utvide reaksjonene mot israelsk akademia til også å omfatte forskningssamarbeid der Norge deltar i EU-finansierte prosjekter sammen med israelske partnere.
− Tenk om andre europeiske land skulle følge Norge. Det kunne bety at Israel ble utestengt fra EUs Horisont Europa, som er en viktig ekstern finansieringskilde. Da ville staten være den eneste finansieringskilden for forskere i Israel, sier han.
Bar mener også at det har vært feil å kutte forskningssamarbeidet med Russland.
− Forskere ved russiske institusjoner støtter ikke nødvendigvis Putin. Å kutte institusjonelt samarbeid er det samme som boikott. Det skulle ikke ha skjedd. Det stopper også mulighetene for russiske forskere til å komme hit, sier Bar.
I et kontorbygg fra 1950-tallet, på en høyde med utsyn over Ullevål sykehus i Oslo, arbeider Davina Kaur Patel med sin doktoravhandling innen medisinsk antropologi. Hun er stipendiat ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo.
Tidligere i år var hun med på å samle inn mer enn 500 underskrifter fra studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo med krav om akademisk boikott av Israel.
− Mange setter spørsmålstegn ved hvorfor vi skal boikotte Israel og ikke andre land. Men hver sak må vurderes for seg. Vi har mye kunnskap om at israelske universiteter er medskyldige i brudd på palestinernes menneskerettigheter. I dette tilfellet er akademisk boikott noe det palestinske samfunnet ber om. Det er noe de ønsker at verden skal gjøre, sier hun.
− Akademisk boikott kan bety stans i viktig utveksling av ideer?
− Hvem sine ideer er det som blir utvekslet? Hvem er det som deltar i denne utvekslingen? Det er i hvert fall ikke slik at palestinske akademikere kan delta på lik linje med israelere, sier Patel.
Patel, som er født i London og utdannet som lege i hjembyen, undersøker i sin avhandling helseforhold og økologisk jordbruk blant bønder i den indiske delstaten Punjab. Hun trekker linjer mellom egen bakgrunn, med foreldre fra det indiske subkontinentet, og sitt engasjement for Palestina.
− Jeg ser dette som en antikolonialistisk og antirasistisk frigjøringskamp, sier hun.
Hun stiller seg kritisk til at mange mener det er enklere å argumentere for bruk av økonomiske sanksjoner enn for akademisk boikott, og sier at det blir som å si at akademia ikke er en del av samfunnet.
− Jeg hører dette fra ganske privilegerte akademikere, som ikke selv forstår hvor privilegerte de er, sier hun.
− Vi som er i akademia og har en maktposisjon gjennom det, har et særlig ansvar for ikke å tie stille. Jeg har et ansvar for at den institusjonen jeg jobber innenfor, ikke skal bidra til brudd på menneskerettighetene gjennom sine samarbeidsforhold.
Patel er positiv til at UiO nå skal se på sine innkjøpsrutiner i lys av krigen i Gaza, men kritisk til at universitetet deltar i flere EU-finansierte prosjekter med israelsk deltagelse. Hun sier at støtten til kravet om akademisk boikott øker, og at det er mange som engasjerer seg.
− Jeg mener at dette fører til en økt bevissthet. Det har åpnet for en viktig samtale og debatt om universitetenes rolle og hvor grensene går for å ta et standpunkt til den israelske statens menneskerettighetsbrudd. Det er en viktig samtale å ta, sier hun.
Grete Wold, SV
− Det er viktig å sikre fri forskning i en verden hvor akademisk frihet og institusjonell autonomi er under stadig større press. Derfor må en beslutning om boikott i størst mulig grad tillegges universitetene, høgskolene og forskerne selv. Samtidig må Norge gjøre mer. SV mener derfor at det er på sin plass at regjeringen oppfordrer til å redusere samarbeid med israelske institusjoner som bidrar til å opprettholde okkupasjonen.
Himanshu Gulati, Frp
− Selvsagt bør de det. Vi snakker om et land med noen av verdens sterkeste forskningsmiljøer og mest innovative utviklingsmiljøer. Vi har ikke råd til å gå glipp av samarbeid med et slikt land. Norge har for øvrig en lang tradisjon for samarbeid med Israel, og samarbeid mellom akademikere over landegrensene er positivt og noe vi bør støtte opp om.
Bjørnar Moxnes, Rødt
− Rødt har fremmet et forslag på Stortinget om å forby forskningssamarbeid som kan bidra til at det israelske militæret kan opprettholde okkupasjonen av Palestina. Dette er i tråd med de sanksjonene vi innførte mot Russland etter fullskalainvasjonen av Ukraina. At norske universiteter nå avslutter samarbeid med israelske institusjoner, etter press fra ansatte og studenter, er innenfor den akademiske friheten.
Artikkelen er endret 11.04.24 klokka 10.30. I en tidligere versjon sto det at det er seks norske universiteter som har endret på sine samarbeidsavtaler. Det korrekte er at det dreier seg om fem universiteter, samt Bergen Arkitekthøgskole. Det sto også i opprinnelig versjon at det er en håndfull avtaler om EU-finansiert forskningssamarbeid der norske og israelske institusjoner inngår. Det korrekte er at det er om lag 50 slike prosjekter gjennom Horisont Europa.
Les også:
