Publisert 14. februar 2022 kl. 23:21
«Forskning er konkurranse til du en dag snubler.»
Slik avsluttet NTNU-forsker Ingrid Eftedal en twitter-melding som har utløst mye engasjement.
Eftedal leder en forskningsgruppe i dykkemedisin. Gruppen er finansiert av eksterne midler. I Eftedals kontrakt står det at hun blir oppsagt hvis hun ikke klarer å hente inn nok midler til å betale egen lønn. Hun har klart det siden 2009. Men så skjedde det noe.
− Jeg var syk i en periode, så jeg fikk rett og slett ikke til å søke, sier hun.
Hun klarte ikke å skaffe pengene.
Eftedal har også skrevet om saken i et innlegg som blant annet har blitt publisert i Forskerforum. Les det her: «Fredag morgen våknet jeg, for andre gang de siste fire åra, til varsel om oppsigelse fra NTNU»
Egentlig skulle saken opp i NTNUs sentrale ansettelsesorgan på tirsdag. Innstilingen dit var at hun skal sies opp. Men nå har Eftedal fått beskjed om at saken er utsatt.
− Jeg fikk vite at det har kommet opp spørsmål som gjør at de ser på kvaliteten i saksbehandlingen, sier hun. Hun har ikke fått vite hva dette konkret er, og forteller at hun ikke har fått noen ny dato.
HR-sjef Arne Hestnes sier imidlertid til Adresseavisen at grunnen er at det har kommet spørsmål fra fagforeningen hennes som fakultetet ikke har rukket å svare på.
Men Eftedal tror det går mot oppsigelse.
− Jeg tenker at det aller tristeste er at nå legger vi ned den mest aktive gruppen i dykkemedisin, som har vært aktiv siden midten av 1980-tallet. Vi er de eneste i Norge som forsker på dette. Og det er et viktig fag for Norge, nå blir det ingen igjen. Studentene og stipendiatene forsvinner jo med meg, sier hun.
Hun fortsetter:
− Det andre er at på det tidspunktet jeg slutter, kommer jeg til å være 57 år. Det er ikke så lett for en 57 år gammel kvinne å finne en stilling i akademia. Jeg er så spisskompetent, det er dykkemedisin jeg kan. Så for meg blir det vanskelig, personlig.
− Har du noen tanker om hva du vil gjøre da?
− Ja, jeg har bedt NTNU vurdere om de kan bruke meg i rådgiverstillinger. For jeg har veldig mye erfaring med søknadsskriving, med strategisk arbeid, vitenskapelig skriving og studentveiledning. Men NTNU sier at de ser ikke behovet for den kompetansen hos meg. De har jo rådgiverstillinger, men de har ikke vurdert meg opp mot dem.
− Hva tenker du om tilbakemeldingene du har fått etter twittermeldingen?
− Det har vært veldig, veldig fint. Dette er den andre gangen jeg har blitt sagt opp. Vi forskere er vant til å bli sagt opp. Den første gangen gjorde jeg det vi vanligvis gjør. Jeg gikk på Nav, fant en annen jobb og holdt kjeft. Denne gangen tvitret jeg det. Og det utløste respons, sier hun.
− Og da innså jeg at folk vet ikke at vi forskere jobber sånn. Så lenge vi er lønnsomme og klarer å lykkes i konkurransen om midler, så får vi lov til å jobbe. Men i det øyeblikket vi ikke lykkes, så er det ut med én gang. Det er ikke noe buffersone eller støtte. Det er rett ut. Og samfunnsøkonomisk er det dumt, for det er brukt millioner på å bygge oss opp.
Etter at Eftedal fortalte historien sin, har hun blitt invitert til et møte med to Ap-politikere i Stortingets arbeids- og sosialkomite, forteller hun.
− Jeg synes det er veldig fint at de ser på arbeidsforholdene til forskere, sier hun.
På NTNU er det HR-sjef Arne Hestnes som leder sentralt ansettelsesorgan.
– Innstillingen er at hun skal sies opp, sier han til Adresseavisen og slår fast at det ikke er ønskelig for NTNU med slike saker.
Hestnes viser til statsansatteloven §19: «Statsansatte kan sies opp når oppsigelsen er saklig begrunnet i virksomhetens forhold.»
– Manglende finansiering er saklig grunn til oppsigelse. Statsansatteloven stiller også krav om å lete etter annen passende stilling. Det er gjort, og vi har ikke funnet andre passende stillinger. Alternativet er dermed å gå til oppsigelse, sier Hestnes.
