Av Asle Olav Rønning og Jørgen Svarstad
Publisert 13. mai 2022 kl. 13:45
Han sier at det kan virke som om Forskningsrådet nå er satt under administrasjon.
I forbindelse med revidert budsjett varslet Borten Moe at hele styret i Norges forskningsråd skiftes ut til fordel for et nytt styre ledet av tidligere finans- og kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Halvorsen skal være ryddejente i et påstått økonomisk rot.
Bonde kjenner knapt til noe tilsvarende grep i norsk forvaltning som det som nå utfolder seg. Han viser til at det uvanlig at hele styret, og ikke bare styreleder, blir kastet. I tillegg er det en helt annen struktur som nå kommer på plass.
Det gamle styret i Forskningsrådet besto av 11 oppnevnte personer. Det erstattes nå av et midlertidig styre på bare fem oppnevnte. Både før og nå kommer to representanter for de ansatte i tillegg.
− Det er veldig uvanlig at man ikke bare skifter ut styret, men også lager en ny konstruksjon. Det virker som om det er en «task force» − og at hele Forskningsrådet er satt under administrasjon, sier Bonde.
Han er en av Norges mest respekterte og erfarne politiske journalister og arbeider nå som frittstående politisk analytiker.
Flere har pekt at Kunnskapsdepartementet nå har en statsråd for forskning og høyere utdanning som liker å gjøre seg markert.
− Det er litt fascinerende at Borten Moe er så hard i klypa i mange sammenhenger. Han vil statuere eksempler. Det er kanskje det som er tilfelle også her, sier Bonde.
Han peker på at det er en alvorlig sak dersom Forskningsrådet har brutt retningslinjene for bruk av årlige tildelinger av midler. Samtidig peker Bonde på at ordlyden i revidert budsjett skiller seg fra pressemeldingen Kunnskapsdepartementet har sendt ut.
− Han er mye krassere i pressemeldingen enn i budsjettdokumentet, sier Bonde.
I pressemeldingen omtales behov for å rydde opp og «en alvorlig økonomisk situasjon». I revidert budsjett vises det til en gjennomgang gjort av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), og at denne konkluderer med at Forskningsrådet «i alle hovedsak» har fulgt regelverket for økonomistyring og bevilgninger, men at det «på noen få poster» har blitt utbetalt for mye.
Og for to uker siden ga Riksrevisjonen Forskningsrådet godkjent-stempel for måten de disponerte bevilgningene.
Ekspert på forvaltningsrett Hans Petter Graver synes ikke det virker som styret til Forskningsrådet har gjort noe alvorlig galt. Han understreker at han kun kjenner saken fra media.
– For meg virker det som om dette mer er et spørsmål om uenighet om hva slags linje Forskningsrådet skal føre når det gjelder økonomistyring, enn at Forskningsrådet her kan anklages for direkte brudd på økonomireglement og bevilgningsreglement, sier jussprofessoren ved Universitetet i Oslo.
– Dette henger jo sammen med at statsbudsjettet gis årlig, mens Forskningsrådet jo bevilger penger til prosjekter som skal løpe over mye lengre tid. Forskningsrådets måte å håndtere dette på har vært vel kjent i departementet over lang tid. Så her er det et skifte linje i den politiske ledelsen. Det har vært full åpenhet om disse tingene, så det er ikke snakk om noen økonomiske misligheter, sier han.
Per Koch er redaktør for fagtidsskriftet Forskningspolitikk og har vært assisterende direktør i Nordisk institutt for studier av forskning og innovasjon (NIFU). Han har også vært strategidirektør i Norges Forskningsråd. Den siste utviklingen i Forskningsrådet er omtalt av Forskningspolitikk her.
Koch omtaler utskiftingen av hele styret som et «angrep» på Forskningsrådet, og er skeptisk til Borten Moes begrunnelse.
− Hvis Forskningsrådet virkelig har vært uansvarlig med bruken av bevilgede midler, er det naturligvis noe som må følges opp. Det skal bli interessant å se hva den eksterne evalueringen sier, sier Koch til Forskerforum.
− Men jeg må likevel si at jeg er bekymret for at angrepet på Forskningsrådets styre kan skyldes en manglende forståelse for den virkeligheten Forskningsrådet opererer i, legger han til.
Koch viser til at Forskningsrådet skal finansiere langsiktige forskningsprogrammer og forskningsprosjekter, og er nødt til å planlegge lenger enn ett år av gangen.
− Til nå har da også Kunnskapsdepartementet akseptert dette. Departementet har også akseptert at Forskningsrådet har sett ulike bevilgninger i sammenheng, for å sikre helhet, samspill på tvers og forutsigbarhet for forskerne, sier Koch.
Han stiller spørsmål ved hva som har skjedd det siste halvåret som berettiger en så drastisk inngripen som å kaste styret.
Koch mener debatten om forskningspolitikk burde dreid seg om helt andre ting enn regelverk og retningslinjer for budsjettering og bruk av midler.
− Det er litt trist at det er dette som blir diskusjonen om Forskningsrådet. Det som burde være viktig nå er Forskningsrådets rolle som rådgiver i en situasjon der vi har store samfunnsmessige utfordringer. Han understreker at Forskningsrådet skal være mer enn et direktorat, og har en viktig rolle i å gi regjeringen råd om forskning og kunnskapspolitikk på tvers av alle sektorer i samfunnet.
