Av Julia Loge
Publisert 30. januar 2025 kl. 09:57
Det første som møter de mange skoleelevene som besøker Forsvarsmuseet på Akershus festning i Oslo, er to kamuflasjemalte stridsvogner. Museet er dedikert til de eneste i samfunnet med legitim rett til å drepe, og selv inne i biblioteket står det et par kanoner.
På sosiale medier er ikke tonen like alvorstung. Langt ifra. Forsvarsmuseet kan vitse med et portrett av Kong Fredrik 3 eller Napoleon og hanke inn tre hundre likerklikk.
– Vi tar ofte utgangspunkt i det vi selv vil se, sier formidlingsleder Ingrid Maria Lutnæs.
– Hva setter vi pris på, spør hovedbibliotekar Trude Westby, og svarer selv: – Kan vi le litt og lære noe samtidig? Ja takk!
Ifølge museets formålsparagraf skal de rette seg mot barn og unge. De kan treffes på sosiale medier, men ikke med et hvilket som helst innhold.
– På sosiale medier er det en håndfull følgere som ser deg. Ved å lage innlegg som vi syns er gøy, og som er meningsbærende, som gjør at folk syns det er både gøy og interessant nok til å dele, så når vi mye bredere, sier Westby.
Andre museer i Oslo er åpenbare turistmagneter, mens Forsvarsmuseet ligger oppå festningens høye murer, bak en militær kontrollpost. Da krever det litt ekstra innsats å informere om at de finnes.
– Du får ikke den oppmerksomheten ved bare å legge ut poster med «boklansering på onsdag» eller «nå er vi åpne hver dag, åtte til fire», sier Westby.
– Hvis det blir for mye «kjøp denne, kom på dette», så gidder ikke folk, sier Lutnæs.
En tidlig inspirasjonskilde for Forsvarsmuseets sosiale medier var Livrustkammaren, et museum om Sveriges kongelige historie.
– Det var litt der det starta, sier Westby.
– Ja, Det var en øyeåpner. Dette går an, faktisk, istemmer Lutnæs.
Westby og Lutnæs nevner også Merl, The Museum of English Rural Life under universitetet i Reading og biblioteket på Orknøyene som inspirasjonskilder.
Etter hvert har Forsvarsmuseet også begynt å koble seg mer direkte på generelle trender.
– Det er jo egentlig å prøve både og følge med litt på hva som dukker opp i egen feed, når man uansett sitter der en kveld og dumskroller Instagram, sier Westby.
En innfallsvinkel er å koble seg på folks hverdag og så bruke uventede bilder fra Forsvarets historie som illustrasjon. Et historisk bilde av en kamuflert soldat på øvelse på Hjerkinn, kombinert med en tekst om å snike seg unna julebordkomiteen, har fått nesten 600 likerklikk.
– Er det ekstremt gjenkjennbart i hverdagen, så er det delbart, sier Westby.
En annen innfallsvinkel er å hive seg på de store trendene. Da pandemien kom, museer stengte og det var mye alvor, fikk humorprofilen til Forsvarsmuseet et oppsving. Så da sosiale medier flommet over av bilder av den tidligere presidentkandidaten Bernie Sanders med votter og munnbind under innsettelsesseremonien for Joe Biden i USA, hev museet seg på.
– Da var Forsvarsmuseet tidlig ute og tøyset han inn i et bilde med Grensekommisjonen i 1905. De sitter så pent på stoler, så han passet så godt inn. Og vi fikk en gyllen anledning til å informere litt om Grensekommisjonen av 1905, sier Lutnæs.
Timing er viktig, og vanskelig. Lutnæs sier mange trender begynner på TikTok, før de når Instagram to uker seinere, og deretter Facebook. Det gir museet litt tid til planlegging. De må treffe tidspunktet der mange nok kjenner igjen et fenomen, men også før det er blitt for gammelt.
– Det går så fort. Hvis du ikke ser det lenger, tre andre museer har gjort det før deg og det har gått en uke, da er det ute. Da er det trist, sier Lutnæs.
Noen trender må de rett og slett stå over, slik som da mange, inkludert UiT – Norges arktiske universitet, laget videoer der de brukte ungdomsspråk og hevdet at «gen Z» hadde skrevet manus.
Selv om Lutnæs og Westby kommer med advarsler, oppfordrer de andre til å prøve seg fram.
– I verste fall kan du slette det. Folk husker ikke, det er også fint, sier Lutnæs.
– Ja, og vi har hatt mange poster som vi har flirt mye av, men som bare faller døde til jorden, sier Westby.
– Det er noe med bare å velge seg en stemme og være tro mot den. Og hele tiden prøve å teste den litt også, sier Lutnæs.
Forsvarsmuseet har sendt poster de kanskje ikke ville gjentatt, og nyere poster de ikke ville trodd gikk an da de startet.
– Det er en balansegang. Utgangspunktet vårt er ofte: «Synes vi dette er gøy selv? Ler vi?» Og så må vi sjekke: «Er det noen vi tråkker på tærne, går for nære?», sier Westby.
– Det er så fort gjort å feile. Og når det blir feil, så blir det veldig feil.
Hos Forsvarsmuseet tar de noen runder når de er usikre, de yngre rådfører seg med eldre, og de eldre spør de yngste. Hvis det føles feil, så stoler de på magefølelsen og lar være. Westby sier det er viktig for dem ikke å tråkke på minoriteter.
Alt kan ikke tulles med, for eksempel måtte de ta noen runder ekstra på om de skulle legge ut bilder med våpenet AG-3, og når det er mye vold og drap i mediene, velger museet å unngå våpen i feeden.
– Vi er litt mer forsiktige med moderne ting og hvilken kontekst vi tuller med dem i. En periode var det veldig mye partnervold og -drap. Da føltes det veldig galt å poste nærbilder av stikkvåpen og skytevåpen, sier Lutnæs.
– Og da det var skyting under pride.
– Vi kan gjøre så mye annet. Men så kan vi heller ikke stikke under stol at hele vårt museum viser ting som er ment for å drepe. Det er brutalt å si det, men det er jo sant, sier Lutnæs.
Forsvarsmuseet har kontoer på Instagram, Facebook og Bluesky.
– Det viktigste for oss er å prøve å nå barn og unge der de er.
På Instagram når de menn helt ned i 20-årsalderen og kvinner i 30- og 40-årene. De er også bevisste på at gjennomsnittsalderen er høyere på Facebook, og at noen trender når TikTok og Instagram, men aldri Facebook, og da legger de det ikke ut på Facebook.
Forsvarsmuseet prøver også å spille på lag med algoritmene, for eksempel ved ikke å poste for mange ting tett etter hverandre, for da drukner de fort i feeden.
– En algoritme gjør ofte at hvis du legger ved en lenke, er det få som får se posten, sier Westby.
De må også tilpasse til at Instagram-brukere er vant til å sveipe mellom flere bilder på én post, mens det passer dårligere på Facebook og Bluesky.
Noen ganger starter postene diskusjoner. Ofte er museets følgere på hugget og kommer med gode og faglige svar i kommentarfeltet. Det setter Lutnæs pris på, og generelt går ikke museet inn i kommentarfeltene.
– Vi kan ha ett svar som svarer på den første hovedinnvendingen eller argumentet, og så går vi ikke videre.
– Det blir mye ramaskrik når det er pride. Da er vi bare saklige og svarer at Forsvaret har lagt seg på en linje og følger den, sier Lutnæs.
Hvis det kommer kommentarer som bryter med museets prinsipp om ikke å ramme utsatte grupper, hender det også at de skjuler kommentarer. Hun sier at de ikke når så langt med å gå inn i diskusjoner.
– De vil bare ha oppmerksomhet på egne synspunkter. Da får de bare holde på selv.
