Publisert 28. oktober 2019 kl. 16:03
Pengene har ikke kommet fram fra det lokale næringslivet i Jiangsu-provinsen, til NTNUs prosjektkonto. Nå kan hele prosjektet bli nedlagt, skriver Universitetsavisa.
Pengene var øremerket et helseprosjekt der NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) og næringslivet i den kinesiske provinsen Jiangsu skulle samarbeide. Jiangsu-provinsen og NTNU skulle bidra med 25 millioner hver. Selve avtalen er allerede inngått, men på grunn av de savnede pengene, er ingen felles prosjekter kommet i gang.
– Så vidt jeg har fått høre, så har det vært problemer knyttet til en person i det private næringslivet. Hun skal ha fått økonomisk støtte fra myndighetene til dette prosjektet. Men pengene har ikke kommet videre, sier Björn Gustafsson, dekan ved MH-fakultetet.
Firmaet som var involvert i prosjektet, og som ikke skal ha betalt pengesummen på 25 millioner kroner videre, er nå ute av prosjektet.
Gustafsson reiser tilbake til Kina i midten av november for å se om det er mulig å redde prosjektet, ifølge Universitetsavisa.
Universitetsavisa forteller også at HelseOmsorg21-rådet, der Gustafsson er nestleder og Camilla Stoltenberg er leder, ba i mai Kunnskapsdepartementet opprette et rådgivende organ for samarbeid med land som Kina. Kunnskapsdepartmentet har fortsatt ikke svart på forespørselen.
Det finnes i dag ingen retningslinjer for hvordan forskere eller institutter skal opptre i samarbeid med de såkalte Panorama-landene: Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. Kina er imidlertid ett av flere land der PST ber forskere om å være forsiktige.
Rådet ønsker å belyse problemstillinger som hvordan man skal forholde seg til samarbeid på områder der det kan være konkurrerende markedsinteresser, og hvordan demokratiske rettigheter, arbeidsvilkår, forskningsetikk og HMS kan ivaretas i samarbeidsprosjekter med nasjoner der dette er kjente utfordringer. Rådet ønsker også mer informasjon om etiske vurderinger i forkant av avtaleinngåelser.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, sier at et eventuelt rådgivende organ må vurderes nærmere.
– Tilbakemeldinger jeg har fått fra sektoren tyder på at det er både ønsker og behov for mer kunnskap om hvordan man på institusjonsnivå kan følge opp slike initiativer på en best mulig måte. Jeg har forståelse for at det med økende kontakt og samarbeid kan være behov for mer systematisk kunnskapsutvikling og informasjonsdeling, sier Iselin Nybø i en e-post til Universitetsavisa.
– Men hvordan man best kan tilrettelegge for dette, og hvilken rolle myndighetene eventuelt bør spille, er det for tidlig å svare på. Det må vi vurdere nærmere i dialog med både sektoren og andre relevante aktører slik som for eksempel Utenriksdepartementet, sier Nybø.
