Publisert 18. juni 2019 kl. 22:16
Som Forskerforum har fortalt, fløy ansatte ved Nord universitet i fjor over 3800 ganger fra Trondheim til Bodø, eller omvendt (én vei).
De fleste ansatte ved universitetet jobber nemlig enten i Bodø eller i Trøndelag, og særlig folk i lederstillinger i Trøndelag flyr mye til møter i Bodø.
Det var i 2016 at Universitetet i Nordland, med hovedsete i Bodø, slo seg sammen ned høyskolene i Sør-Trøndelag og Nesna. Da var det ingen som snakket om at alle flyreisene ved det langstrakte universitetet ville føre til store klimautslipp.
– Klima var ikke et tema direkte, bekrefter Anita Eriksen, direktør for økonomi og HR ved Nord universitet.
– Hvorfor var dere ikke opptatt av det?
– Det var den faglige virksomheten som var bakgrunnen for fusjonen, sier hun.
Om tallet på flyreiser mellom Bodø og Trondheim sier hun:
– Jeg er enig i at tallet i seg selv høres mye ut, og det er et arbeid vi må følge nærmere opp. Men vi er 12-1300 ansatte, og en del reiser er også knyttet til eksterne parter.
Men foreløpig har ikke ledelsen ved Nord universitet rettet noen spesiell oppmerksomhet mot flyreisene sine. De har ikke noen totaloversikt over hvor mye de ansatte flyr, eller utviklingen de siste årene. De har ikke tallfestet noe mål om reduksjon. Når Forskerforum ber om å få oversikt over eventuelle tiltak for å få ned flyreisene, sender kommuikasjonssjefen oss universitetets retningslinjer for tjenestereiser, vedtatt i 2017. Det er ikke noe mer enn dette, får vi beskjed om. I retningslinjene står det:
«Før en reise foretas, skal det vurderes nøye om reisen er nødvendig og om den kan erstattes med telefonmøter, videokonferanser e.l.»
Anita Eriksen legger til:
– Vi har løpende oppmerksomhet om bruk av alternative måter for samhandling, eksempelvis gjennom digital samhandling og Skype-møter. Det er et tema som tas opp i lederopplæring og ledermøter.
Hun forteller at universitetet har rundt 15 000 samtaler eller møter i måneden på Skype.
– Hvorfor holder dere ikke oversikt over hvor mye de ansatte flyr?
– Gjennom regnskapet ser vi samlede kostnader til reiser men vi ikke detaljert sammenstilling av antall flyreiser. Vi har måttet prioritere hva vi klarer å følge detaljert.
– Har antallet flyreiser gått opp eller ned de siste årene?
– Det har vi ikke gjort noen sammenstilling av, så det kan jeg ikke svare på.
– Burde dere ikke det?
– Jo, vi har også planer om det som en del av en samlet oversikt over egen drift når det gjelder bærekraft og miljø, sier Eriksen.
Hun forteller at det er planer om at universitetsstyret skal få en sak om bærekraft til høsten, og at flyreiser skal inngå i dette.
– Det virker ikke som om dette er veldig høyt på agendaen deres?
– Vi får jevnlige rapporter fra reiserbyrået, og vi har ambisjon om å lage en sak om bærekraft og miljø til høsten. Men vi har måttet prioritere hva vi retter oppmerksomheten mot. Vi er en ny organisasjon, og har brukt tiden på å utvikle og samkjøre organisasjonen, sier Eriksen.
– I et klimaperspektiv: Hvor hensiktsmessig er det at et fakultet, og fakultetsledelsen, er spredt over tre studiesteder?
– Det er en realitet, og vedtatt, at det skal være aktivitet på ulike studiesteder. Det er ikke mulig å drive en så stor organisasjon uten distribuert lederskap. En konsekvens av det er at det må sitte ledere på ulike steder. Man må spørre seg hva som er alternativet.
