Publisert 8. mars 2022 kl. 07:55
Den lave kvinneandelen i teknologifag er en av de store utfordringene på likestillingsfronten i akademia.
− Det går for sakte. Det er underlig at det i Norge i 2022 bare er 16 prosent professorer på et IT-fakultet når IT er så viktig for alle, sier Letizia Jaccheri.
Jaccheri er professor ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk ved NTNU, og tallet hun referer til er andelen kvinnelige professorer ved fakultetet.
Den italienskfødte professoren, som leder European Network for Gender Balance in Informatics, forteller at ikke-skandinaver kan bli overrasket over at det er så få kvinner i teknologifag også i Norge.
På tross av at Norge som andre skandinaviske land er tett forbundet med likestilling, skiller ikke tallene for kvinneandel i teknologifag særlig fra et gjennomsnitt av andre europeiske land.
NTNU har lenge arbeidet med tiltak for å få flere kvinnelige studenter til matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag). I et pågående prosjekt ledet av Jaccheri og støttet av Norges forskningsråd er målet å øke antallet kvinnelige professorer og dermed sikre mentorer og forbilder for yngre kvinner som ønsker en akademisk karriere innen informasjonsteknologi og elektronikk.
Å studere i flere år uten å se annet enn mannlige forelesere, er ikke noen god rekrutteringsmåte, mener Jaccheri.
− Vi må også gjøre noe med professor-rekruttering. Ellers lurer vi disse jentene til et sted som er skapt av menn, sier hun.
Jaccheri mener det er mange gode grunner for å flere kvinner til å velge teknologifag. Hun peker spesielt på sitt eget fagfelt.
− En grunn til å få flere kvinner inn i IT, er mangelen på IT-personale. Om vi rekrutterer fra hele befolkningen, og ikke bare halve, vil samfunnet tjene på det, sier hun.
Professoren advarer også om at mannsdominans kan gi bias eller skjevhet i utviklingen av ny teknologi. Hun sier at det er økt oppmerksomhet i fagfeltet om behovet for mangfold når systemer skal utvikles.
− Det er mange eksempler på at teknologi ikke er kvinnevennlig fordi den ikke er laget av kvinner og testet på kvinner, sier hun.
Jaccheri viser til utvikling av kunstig intelligens som et eksempel. Dette er systemer som er selv-lærende, men som ikke oppstår i et vakuum og trenger datasett som startkunnskap.
− Om vi mater disse systemene med datasett som er laget av menn og for menn – tenk deg at du skal lage et system som skal gå gjennom CV-er og automatisk rekruttere folk. Om du har trent disse systemene bare på menn, så vil de velge bare menn, sier professoren.
De ferskeste tallene om kjønnsfordeling på nasjonalt nivå publisert av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er fra 2019. Tallene omfatter både universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren.
Da var andelen kvinner i professorstillinger og forsker 1-stillinger innen teknologifag samlet på under 20 prosent. Også innen matematikk og naturvitenskap var kvinneandelen blant professorene lav. Det er med andre ord langt igjen til kjønnsbalanse i MNT-fagene.
I den motsatte enden av skalaen kommer med medisin og helsefag med nesten 50 prosent kvinnelige professorer. Humaniora og samfunnsfag kommer midt mellom de to ytterpunktene.
Elisabeth Müller Lysebo er nestleder i nasjonal fagstrategisk enhet for matematikk, naturvitenskap og teknologi (UHR-MNT) og fakultetsdirektør ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.
Hun slår fast at MNT-fagene ikke har kommet langt nok når det gjelder kjønnsbalanse, spesielt om vi ser på professorstillinger og andre toppstillinger.
− Dette dreier seg ikke om tallene i seg selv, men om at det skal være likestilte muligheter for karriereutvikling for kvinner og menn i akademia, sier Müller Lysebo.
Müller Lysebo sier at flere kvinner enn før søker seg til disse fagene, og at kjønnsbalansen innenfor rekrutteringsstillinger i mange fagmiljøer kan være god.
− Når du er på rekrutteringsstillingsnivå er det ikke så galt. Da er det nokså jevnt fordelt om du ser MNT-fagene under ett. Men så skjer det noe i den videre karriereutviklingen. I faste vitenskapelige stillinger blir det gradvis skjevere og blant toppstillingene er det betydelig større andel menn, sier hun.
Det er ikke nok å få flere kvinner inn i rekrutteringsstillinger, dersom mange av dem faller fra underveis i den akademiske karrieren, mener Müller Lysebo.
− Relativt sett mister vi en større andel kvinner enn menn. Man kan tenke at dette ordner seg selv over tid. Men vi ser at det gjør det ikke. Vi må inn med bevissthet og likestillingstiltak og jobbe for en kulturendring innenfor MNT-fagene for å styrke kjønnsbalansen, sier hun.
Informasjon, rekruttering og ikke minst å arbeide for å beholde de talentene man har, er NTNU-professor Letizia Jaccheris oppskrift for å få flere kvinner til topps som professorer.
Hun understreker at de unge må ønskes velkommen. Hun opplever at flere mener at en karriere i privat næringsliv oppleves som mer stabil og forutsigbar. Samtidig tar IT-professoren til orde for å snakke positivt om muligheten for en akademisk karriere.
− Nå vet jeg ikke hvor populær jeg blir blant kollegaer. Men det er veldig mange professorer som går rundt og klager over hvor mye de jobber og nesten «skryter» av at de jobber så mye. I stedet må de bli mer profesjonelle og vise at de har et liv og at de har et bra liv. Ellers er det ingen som vil bli som oss, sier Jaccheri.
Les også:
