Publisert 5. juni 2024 kl. 15:35
Både Akademikerens og Unios streik ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Nå skal konflikten behandles i Rikslønnsnemnda. Ingen vet hva nemnda lander på. Enten kan de beholde de eksisterende tariffavtalene, slik Unio og Akademikerne ønsker og har streiket for, eller de kan følge forslaget til Riksmekleren, som LO og YS godtok. Nemnda har uansett rykte på seg for å være konservativ, noe som kan tolkes i retning av å opprettholde status quo.
– Alt vi ber om er at de forlenger avtalen som vi ble enige om for to år siden, og at de ikke legger fram en ny avtale, der de ikke har med et flertall av arbeidstakerne, og som ikke er konsekvensutredet, sier forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind, til Forskerforum.
Hun mener Rikslønnsnemnda overhodet ikke er nøytral. Både statens personaldirektør Gisle Norheim, som har forhandlet på vegne av staten, og LO stats leder Egil André Aas, sitter i nemnda. LO-representanten og personaldirektøren har imidlertid ikke stemmerett.
– Personaldirektøren har vært regjeringens frontfigur, og kjenner godt til regjeringens standpunkt, som er sammenfallende standpunkt med LO, sier Lind.
– Rikslønnsnemnda er på ingen måte nøytral, fortsetter hun.
Unio krever nå at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har fullstendig motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være. Aftenposten omtalte saken først.
– Det har vært en politisk prosess fra dag én. Regjeringen har ikke vist noe vilje til forhandlinger. De har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Lind til Forskerforum.
Hun mener at prosessen har vært politisk helt siden et rødgrønt stortingsflertall i 2022 ba regjeringen om arbeide for én statlig tariffavtale.
– Det er ikke en vanlig arbeidskonflikt, og det legger noen føringer for den videre prosessen.
– Gjorde tvungen lønnsnemnd i Akademikerne-streiken at Unio også ønsket det?
– Nei, vi har hele tiden hatt det samme målet: å få staten tilbake til forhandlingsbordet. De kunne veldig enkelt ha stoppet streiken underveis. Alt som skulle til, var å forlenge avtalen vi ble enige om for to år siden. Regjeringen har dyttet oss inn i en streik vi ikke ville ha, og derfor har vi trappet opp.
– Tok dere ut såpass mange helikopteroperatører og grensekontrollører for å fremprovosere tvungen lønnsnemnd?
– Nei, målet har hele tiden vært å få regjeringen tilbake til forhandlingsbordet. Vi har hatt tre opptrappinger før, og de har ikke vist initiativ til å komme oss i møte. Vi er fullt klar over at det er en risiko med slike opptrappinger, men vi var nødt til å ta den risikoen for å prøve å få regjeringen tilbake til forhandlingsbordet.
Det har ikke vært noen kontakt mellom partene underveis i streiken, ifølge Lind. Det var heller aldri aktuelt for Unio å fire på egne prinsipper for å gjenopprette forhandlingene.
– Statens premiss var at vi kunne komme tilbake til forhandlingsbordet hvis vi godtok en felles avtale. Hvis vi hadde godtatt det, så ville det vært å abdisere.
Rikslønnsnemnda har ikke behandlet en slik sak før, og ingen tør være skråsikre på hva den vil legge mest vekt på. Forskerforum har tidligere spurt seniorforsker Åsmund Arup Seip ved Fafo. Han sier det slik:
− Rikslønnsnemnda har grovt sett fulgt to prinsipper. En av dem er å ikke gjøre store endringer i tariffavtaler som er omtvistet, og som partene ikke er enige om. Et annet er at de følger forslagene fra Riksmekleren, der andre organisasjoner har godkjent et meklingsresultat.
Seip legger til at det er vanskelig å spå hvilket prinsipp nemnda vil legge mest vekt på.
Les også:
