Av Kjetil Vikene
Publisert 24. september 2024 kl. 15:04
Nils Anfinset – professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen – tar oss 4000 år tilbake til bronsealderen, med den betimelige undertittelen «i Norge». De første to tredjedelene av boken er en møysommelig kartlegging av det som nesten virker som alt arkeologisk materiale som kan knyttes til tidsrommet 2000–500 f.Kr. her til bergs: «På Nystad i Skien ble det i ura ovenfor gården funnet to halsringer, fire brillespenner, et hengekar, en ørering, en kopp og en kniv i bronse.» Fra nord til sør, fra vest til øst, listes i uttømmende detalj spydspisser, sverd og pyntegjenstander, helleristninger, bergmalerier og spor av husdyr og jordbruk.
I begynnelsen virker detaljnivået nesten utmattende, men straks det omhandler geografiske steder jeg selv kjenner, øker interessen. Selv om jeg kunne ønske meg litt flere overskuende refleksjoner underveis, skjønner jeg at strategien er villet: Ved å gi nær sagt alle detaljer om alle kjente funn demonstrerer boken at materialtilfanget i realiteten er svært begrenset.
De arkeologiske artefaktene man har funnet, kan ikke på noen måte gi oss en fullgod forståelse av perioden. Denne begrensningen understreker Anfinset selv – og gir heller ikke noe mer enn en ganske overfladisk skisse til kultur- og mentalitetshistorie: Til det er belegget rett og slett for lite. Dessuten gjør den geografiske variasjonen i funnene det også umulig å gi én uniform fremstilling av bronsealderen i det som er dagens Norge.
Nils Anfinset
En kort introduksjon til bronsealderen (i Norge)
Cappelen Damm Akademisk, 2024
180 sider
Veil. pris: kr 329
Anfinset vever korte innstikk av ulike forskningstradisjoner inn i teksten – og ikke minst utviklingen av disse når arkeologien får hjelp av naturvitenskapelige dateringsmetoder, samfunnsvitenskapelige teorier og humanistiske tolkningstradisjoner. Hele tiden understrekes det usikre ved funnene og at blikket vi anlegger, også bestemmer hva vi ser. Et av de viktigste gravfunnene i Norge – på øya Giske på Sunnmøre – «kan tolkes inn i en større europeisk sammenheng med sterk påvirkning fra de sene steinalderkulturene i Sentral-Europa, men kan også tolkes i en mer regional sammenheng og utvikling». All usikkerhet til tross, og til tross for materialets begrensning: I bokens avslutning går ikke forfatteren av veien for å påstå at vi i bronsealderen ser «begynnelsen på en rettferdiggjøring av større sosiale og økonomiske forskjeller» – og trekker en nærmest moralsk forarget linje frem til vår samtid.
Dermed sitter jeg igjen med en følelse av noe ufullendt: Det er som om det mangler et nivå mellom de korte, innvevde forskningsteoretiske betraktningene og de større overgripende perspektivene i boken: Selv om man ikke skal være altfor kravstor til teoretiske spekulasjoner i en «kort introduksjon», savner jeg likevel dette. Bokens fyldige referanseapparat tyder også på at det kunne vært en mulighet: Av bokens 170 lese-sider utgjør de siste 40 sluttnoter (468 i tallet), tekstreferanser og stikkord. Det vitner først og fremst om en enorm oversikt over forskningen, men altså også at boken sannsynligvis kunne vært litt lenger, og at forfatteren kunne tillatt seg noen flere sammenbindende teoretiske resonnementer.
