Av Julia Loge
Publisert 25. november 2024 kl. 13:56
– Vi håpet på utbetaling før jul, men det ser ikke ut til å bli mulig.
Det sier Tom Roar Eikebrokk, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Agder (UiA).
Da streiken til Forskerforbundet og resten av Unio i staten ble avbrutt med tvungen lønnsnemnd 5. juni, gikk oppgjøret videre til Rikslønnsnemnden. Dermed må alle vente på dem før de kan gå videre med lokale forhandlinger og utbetalinger av lønnsoppgjøret. Nå har dommen fra Rikslønnsnemnden kommet, men fortsatt gjenstår mye jobb før lønnsoppgjøret gir utbetaling.
Ved UiA håpet Forskerforbundet lenge på å rekke å betale ut årets lønnsøkninger i år. De prøvde å gjøre så mange forberedelser som mulig og diskuterte ulike modeller for å være mest mulig effektive. Eksempler på slike modeller er å gi alt som generelle tillegg for å slippe tidkrevende individuelle forhandlinger. Ved UiA har de allerede fått inn lønnskravene og laget prioriterte lister.
– Vi ser etter om det er rom for snarveier uten at det går ut over kvaliteten, sier Eikebrokk.
En ytterligere grunn til å gjøre mest mulig i forkant, er at to runder med lønnsforhandlinger på ett år er mye jobb for de involverte.
7. november behandlet Rikslønnsnemnden sakene til Unio og Akademikerne, og avgjørelsen kom i forrige uke. Unio og Akademikerne får beholde avtalene sine.
Det er ikke sånn at arbeidsgivere og tillitsvalgte umiddelbart kunne hive seg i forhandlingsrommet da pressemeldingen kom.
Lokale forhandlinger skal være avsluttet så raskt som mulig og senest innen 15. februar 2025, skriver Statens arbeidsgiverportal.
Akademikerne-avtalen: Virkningstidspunktet settes til 2. juni 2024.
Unio-avtalen: Virkningstidspunktet settes til 5. juni 2024.
LO Stat og YS Stat: Virkningstidspunktet for sentrale tillegg og tillegg gitt etter lokale forhandlinger er 1. mai 2024.
De uorganiserte: Virkningstidspunktet er 1. mai 2024.
Når forhandlingene skal være ferdig 15. februar, vil det si at det kan bli mars før de statsansatte får utbetalt lønnsøkningen for i år. Da vil de få etterbetalt tillegg for sju måneder i år og for de første månedene neste år. Det bekymrer tillitsvalgte som Eikebrokk.
Han peker på at realverdien av lønnsoppgjøret blir mindre om det kommer i mars neste år, enn om det hadde kommet i år, på grunn av inflasjon.
I tillegg kan den ekstra utbetalingen i «feil» år føre til at enkelte tipper over fra lav til høy trinnskatt, det som tidligere het toppskatt. Med to lønnsoppgjør utbetalt i ett år vil det gjelde mange med inntekt rundt 650 000 kroner i året, for eksempel førstebibliotekarer, universitetslektorer og en del rådgiverstillinger. For all lønn som ligger over innslagspunktet for trinn 3 i trinnskatten, må det skattes 16,7 prosent.
– Hvorfor er det ikke mulig å skynde litt på Rikslønnsnemnda når bortimot 200 000 statsansatte sitter og venter? Det er en underlig håndtering fra staten sin side, sier Eikebrokk.
Leder av Rikslønnsnemnda, Liv Synnøve Taraldsrud er enig i at det tok lang tid fra streiken ble avsluttet, til de behandlet saken. Før nemnda i det hele tatt kunne begynne å jobbe, må nemlig Stortinget vedta en egen lov for hver gang regjeringen går inn med tvungen lønnsnemnd.
– Først da, når loven er behandlet av Kongen i statsråd, får vi et oppdrag, sier hun.
Så må partene få tid til forberedelser, sende dokumentasjon og svare hverandre. En sak hos nemnda ligner mye på en sak i domstolene.
– Vi er i dialog med departementet om hvordan vi kan fremskynde prosessen. Det er ikke i noens interesse at det tar så lang tid som nå, sier Taraldsrud.
Også da lærerne streiket i 2023, tok det lang tid før nemnda behandlet saken og lønnsøkningen ble utbetalt. Mange så det som en straff mot de som streiket, og Eikebrokk forteller at det igjen gror ulike teorier om hvorfor alt tar så lang tid.
Taraldsrud avviser blankt at noen av partene har ønsket seg den lange saksbehandlingen for å gjøre det mindre attraktivt å streike.
– Det har ingenting å gjøre med å straffe partene for noe om helst. Det er en prosess.
Taraldsrud minner også om at det ikke bare er de statsansatte som venter, men mange lønnsoppgjør som innretter seg etter staten. Det gjelder for eksempel de som har såkalte statslike tariffavtaler, slik som private høyskoler og museer med tariffavtale i Virke HUK.
– Det er mange som sitter og venter på disse avgjørelsene, så vi føler et stort ansvar, sier Taraldsrud.
(Dette er en bearbeidet utgave av en sak fra Forskerforum nr.9 2024. Intervjuet med Taraldsrud er gjort før nemndens behandling).
