Publisert 18. januar 2018 kl. 23:00
I desember i fjor, fem år etter hendelsen, gikk Samantha Ainsley på nett og delte sin historie. Den fant sted på en forskningskonferanse i Singapore. Hun var en 23 år gammel ph.d.- student og hadde samme dag hatt sin første presentasjon av en artikkel på en konferanse.
Senere var det middag, og så ble det drinker på en klubb. Der spurte Ainsley en forsker, som var blant de fremste på hennes felt, om tilbakemeldinger på presentasjonen. Han hvisket svaret i øret hennes, forteller hun: Han hadde vært for opptatt med å forestille seg hva som var under kjolen hennes, til å lytte til hva hun sa. Han plasserte hånden på ryggen hennes. Hun forsøkte å trekke seg unna. Han fortsatte å ta på henne, og plasserte hånden på låret, under skjørtet. Ifølge Ainsley ba han om at hun skulle bli med han tilbake på hotellrommet.
Ainsley er en av over 2300 personer som har delt sin historie om seksuell trakassering i akademia i et Google-dokument som heter «Sexual Harassment In the Academy: A Crowdsource Survey». Kvinnene, for det er nok stort sett kvinner det er snakk om, forteller sine historier anonymt. Men Ainsley har i tillegg stått frem med navn og bilde i The Wall Street Journal.
Forrige uke sto Samantha Ainsley frem i The Wall Street Journal.
Initatiativtaker til aksjonen er tidligere professoren Karen Kelsy. På nettsiden sin skriver amerikaneren at hun gjør dette fordi «det er så vanskelig for mange av ofrene i akademia til å snakke høyt om tilfeller av seksuell trakassering og overgrep». «Mitt mål er at akademia som helhet skal begynne å forstå omfanget av dette problemet», skriver hun.
Les også: Undersøkelse: Maktkamp, konflikter og intriger preger akademia
Droppet ut
Samantha Ainsley skal flere ganger ha sagt til professoren at hun ikke var interessert. Han skal ha sagt at hun i det minste skyldte ham et kyss. Han skal også ha beskyldt Ainsely for å ha ligget med sin medforfatter for å få bli førsteforfatter på artikkelen sin.
I månedene etter hendelsen, skammet hun seg. Hun fortalte ikke om hva som hadde skjedd til veilederen sin. Før den neste konferansen hun skulle delta på, sykemeldte hun seg. Hun kom fram til at hun aldri kom til å bli tatt seriøst innenfor sitt felt, og droppet ut av doktorprogrammet i informatikk ved Massachusetts Institute of Technology. «Jeg tror at denne trakasseringen var den direkte årsaken til at jeg avsluttet min akademiske karriere», skriver hun.
Her er flere historier:
I dokumentet som ligger på nett, forteller akademikerne om alt fra voldtekt til verbal trakassering. En kvinne forteller at hun hadde en samtale med en professor hun ønsket å jobbe med på hans kontor. Han sa at han og kona ikke lenger hadde sex, og antydet at han var på utkikk etter noen som kunne fylle den rollen. «Da jeg lo nervøst og vantro, avviste han meg og ville ikke jobbe med meg.»
En annen skriver:
«En mye eldre professor hadde mange avgangsstudenter hjemme hos seg. Han drakk for mye og spurte igjen og igjen om jeg kunne massere skuldrene hans. Dette skjedde foran alle de andre studentene. Jeg ga etter og masserte skuldrene hans litt. Han stønnet høylytt og spøkefullt. Alle de andre lo. Jeg ble virkelig flau.»
Og en tredje:
«En av «rockestjernene» på fakultetet var kjent for å ha hatt sex med hver eneste asiatiske masterstudent.»
En kvinne forteller at hun som 27-åring hadde et telefonintervju til en innstegsstilling på en høyt rangert kunstskole. I intervjuet, som bare skulle vare i 15 minutter, snakket den eldre intervjueren med henne i over en time om privatlivet sitt. Det toppet seg med at han fortalte hvordan han og en kollega ikledde seg speedo-badebukser for å forføre kvinner i et boblebad på en konferanse. «Jeg følte meg utrolig ukomfortabel, men avsluttet ikke samtalen fordi det var intervju til en innstegsstilling. Jeg ble ikke invitert til noe intervju på campus. Jeg ble rådet til å rapportere ham til HR, men gjorde av åpenbare grunner ikke det.»
I dokumentet er det også en kolonne der man kan skrive om handlingen har fått konsevenser for gjerningspersonen. «Ingen», skriver de aller fleste.
Les også: – Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det
Professor fra Norge
De fleste historiene er fra USA, men mange skal også ha skjedd ved europeiske institusjoner. En professor ved et et norsk universitet, som var gjesteprofessor ved en utenlansk institusjon, er også nevnt. Det handler om en sosial sammenkomst med karaoke. Ifølge historien satt en student og den norske professoren ved siden av hverandre. «Gjerningspersonen tok hendene ned i buksa mi (under undertøyet mitt)», står det. Hun rapporterte det ikke.
– Han var «kompis» med veilederen min. Hvis jeg hadde fortalt ham det, ville han ikke gjort noe med det, og jeg ville ikke kunnet fortsette å jobbe med veilederen, skriver hun.
Les også: På tide å snakke om makt i akademia
Professor avviser påstander
I Wall Street Journal-artikkelen om Samantha Ainsley, blir professoren identifisert som den innflytelselsrike Berkeley-professoren James O’Brien. Han er kjent for å ha utviklet teknikker som brukes mye av animasjonsstudioer i Hollywood.
Til avisen sier O’Briens advokat Lyn Agre at professoren «ettertrykkelig nekter» for Ainsleys påstander. Han har ikke plassert hånden sin under skjørtet hennes, og forsøkte aldri å «tvinge seg på Ainsley på noen måte», sier advokaten.
At Ainsley varslet universitetet om saken noen timer senere, at chattelogger viser at hun fortalte kjæresten om hendelsen og at en kollega så henne i tårer på hotellet denne kvelden, er imidlertid med på å styrke historien hennes.
Samantha Ainsley forlot akademia. Hun jobber nå i Google.
Les også:
