Av Julia Loge
Publisert 27. februar 2018 kl. 15:32
162 studenter ble straffet for forsøk på å jukse ved Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Agder (UiA), NTNU og Universitetet i Stavanger (UiS) i 2017.
Tallet på juksesaker i 2017 skiller seg ikke mye fra 2016, ved de universitetene Forskerforum har fått tall fra. I 2016 behandlet universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger, Agder og NTNU til sammen 159 juksesaker.
I 2017 behandlet de 168 saker, og i 162 av dem ble studentene straffet. Se oversikten:
Ifølge Universitetet i Stavanger var halvparten av juksesakene forsøk på plagiering. Den andre halvparten var ulike former for fusk i eksamenslokalet.
I takt med digitaliseringen i samfunnet for øvrig, endres også juksemetodene.
På internett florerer det av tilbud til små elektriske dingser som blir markedsført som jukse-hjelpemidler. Samtidig som universitetene trapper opp digitalisering i undervisning, trapper de også opp kampen mot digitalisert juks.
I april bestemte UiO at det er forbudt med klokker på eksamen, fordi det kan være vanskelig å skille mellom en vanlig klokke og en smartklokke der studenten kan hente inn alle notatene sine.
«Det er allerede forbudt å bruke elektronisk utstyr som mobiltelefoner, smartklokker og mp3-spillere for å redusere muligheten for fusk under eksamen. Det er imidlertid vanskelig å skille smartklokker fra vanlige klokker, derfor blir begge deler nå forbudt», instruerte UiO.
– Reaksjon ved bruk av ulovlige hjelpemidler under eksamen er streng, forteller Signe Thorstad. Arkivfoto: Jørgen Svarstad
Humanistisk fakultet ved Universitetet i Oslo avslørte hele 70 juksesaker i 2017. Det er i tråd med tidligere år, men langt over landsgjennomsnittet.
Signe Thorstad i studieseksjonen ved HF forteller at de aller fleste sakene er hjemmeeksamener, men at de også avslører et par jukseforsøk på skoleeksamener hvert semester.
– Det er ikke krav om at hjelpemiddelet har vært benyttet under eksamen for at det skal bli en reaksjon, forteller Thorstad.
Eksamensvaktene sjekker toalettene for blant annet fuskelapper både før, under og etter eksamen. De passer også på at alt elektronisk utstyr blir lagt vekk utenfor rekkevidde.
– Dette informeres det også om i lokalet over høyttaler og i kandidatinstruksen, skriver Thorstad i en epost til Forskerforum.
Like ved Oslo Met var det noen som bruke meldingsnettverket Jodel til å spørre om hjelp til denne oppgaven i mikroøkonomi, men det betyr ikke at de jukset på en eksamen. Foto: skjermdump
I vinter oppdaget førsteamanuensis Trond Vegard Johannessen ved NHH i Bergen at studenter spurte om hjelp til eksamen på den anonyme meldingstjenesten Jodel.
– Det var litt tilfeldig at vi så det, vi er inne der og ser litt, og så har vi har noen studentassistenter som har mer innblikk enn oss forelesere i hva studenter gjør, sier han til Forskerforum.
Men studentene fikk lite hjelp fra medstudentene sine, og Johannessen tror at studentene selv prøver å slå ned på den type juks ved å gi uklare, upresise eller helt feilaktige svar.
– Det svaret som lå der var helt meningsløst, men vi så på eksamen at flere hadde brukt dette feilaktige svaret i sin besvarelse.
Johannessen sier at han også tidligere har vært borti saker med studenter som ber om hjelp på sosiale medier og i forum på nett, og at svarene de får er lite hjelpsomme.
– ‘Hvis ikke du skjønner at det jeg skriver er feil, så får du heller ha det så bra’, det er den mentaliteten vi ser. Forstår du hva det handler om i faget så forstår du at dette er tull, sier han.
Det var NHHs studentavis K7-bulletin som først omtalte saken.
Det tok ikke mange minuttene før vedkommende som spurte om hjelp til oppgaven i mikroøkonomi like i nærheten av Oslo Met, fikk svar fra en annen i nabolaget. Foto: skjermdump
I Storbritannia brukte studentene teknologi til å jukse i mellom 40 og 70 prosent av forsøkene som ble avslørt, viser en sak fra The Guardian. De brukte både smarttelefoner og skjulte øreplugger.
– På et universitet der jeg jobbet fikk ikke studentene ha mobiltelefoner på seg under eksamen. Det var strenge regler om dette, men vi kunne ikke kroppsvisitere dem. Men periodevis tok studentene dopauser og forsvant for en stund inn i avlukket. Når de kom tilbake til plassen sin, fikk de en ny inspirasjon og skrev frenetisk. Jeg var alltid bekymret for at de brukte dobesøkene til å søke etter svar på en skjult enhet eller sende meldinger til kontakter utenfor, sier en anonym professor til avisen.
Les mer: Stipendiater føler seg presset til å jukse
Slike forsøk ville antakelig ikke blitt fanget opp av kontrollene ved UiO, som først og fremst retter kontrollene mot kopiering av tekst.
– Hvis studentene samarbeider så tett at teksten blir identisk, vil dette slå ut i plagiatkontrollen, forteller Thorstad ved UiO.
Alle eksamensbesvarelsene ved Det humanistiske fakultetet på UiO kjøres gjennom et dataprogram som heter Ephorus. Programmet sjekker studentens tekst opp mot alt som ligger på nett, lærebøkene og andre kilder som er lagt inn programmet manuelt.
Studentene har også fanget opp at de kan bli sjekket for plagiat. Denne Jodel-meldingen er sendt like ved universitetet Oslo Met. Foto: skjermdump.
Juksesakene blir behandlet av universitetenes og høyskolenes sentrale klagenemder. Det får konsekvenser å bli tatt. I mindre alvorlige tilfeller blir eksamenen annullert, men oftest blir studenten også utestengt i ett eller to semestre.
Av de 73 som fikk ulike reaksjoner ved universitetene i Bergen, Agder, Stavanger og NTNU ble 16 utestengt i ett semester, og 31 ble utestengt i to semestre. I tillegg ble eksamenene annullert for alle 73. Bare 26 slapp unna med kun annullering.
UiO har ikke oppgitt konsekvensene for studentene som ble tatt i å jukse.
