Av Julia Loge
Publisert 9. mars 2018 kl. 14:16
– Regelverket for universitets- og høyskolesektoren er omfattende. Mange av bestemmelsene har vært uforandret i flere tiår. Samtidig har det skjedd store endringer i sektoren. Vi har store forventninger til hva universitetene og høyskolene våre skal bidra med fremover. Det er behov for å se om regelverket vi har er godt nok tilpasset den moderne sektoren vi ønsker oss, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.
Ifølge Kunnskapsdepartementet er målet å lage et regelverk som tydelig beskriver ansvar, rettigheter og plikter, for både institusjonene og studenter og ansatte. Departementet ønsker også et regelverk som er skrevet i et klart og enkelt språk.
I første rekke skal universiteter, høyskoler, studenter og andre melde inn til departementet hvordan de synes regelverket virker i dag. Så skal det i løpet av våren settes ned et utvalg som skal foreslå endringer og presentere dette i en ny offentlig utredning, en såkalt NOU.
Forrige helhetlige gjennomgang var i det såkalte Ryssdal-utvalget, med NOU 2003:25 Ny
lov om universiteter og høyskoler.
Regelverket skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, og det skal være tilpasset institusjonenes ansvar og oppgaver. Utvalgets arbeid skal skje i god og tett dialog med universiteter og høyskoler, studenter og andre sentrale aktører, står det i pressemeldingen.
– Regelverk er et sterkt virkemiddel. Jeg er opptatt av at vi har et regelverk som gir universitetene og høyskolene så gode rammebetingelser som mulig. Ambisjonen vår er et regelverk som regulerer så lite som mulig, men så mye som nødvendig, sier Nybø.
I brevet som departementet har lagt ved presenterer de nye detaljer om den lovede mulighetsstudien for å se på ulike tilknytningsformer for statlige universiteter og høyskoler. Departementet presiserer at denne mulighetsstudien ikke skal være en integrert del av regelgjennomgangen, men at arbeidene må sees i sammenheng.
«Utskillelse fra staten vil gi større autonomi, og kan gi bedre forutsetninger for å foreta prioriteringer i tråd med samfunnets behov, langsiktig planlegging og satsning.»
«Departementet legger til grunn at ev. alternative tilknytningsformer må gi mer autonomi. De økonomiske og administrative konsekvensene av alternative tilknytningsformer kan antagelig være betydelige og må utredes nøye.»
I brevet gjentar departementet også meldingen om at en eventuell omorganisering ikke trenger å være aktuelt for alle, slik at noen institusjoner kan bli værende i staten.
Flere av de statlige universitetene har laget utviklingsavtaler med Kunnskapsdepartementet, som blant annet skal sikre bedre arbeidsdeling. Nå tar departementet sikte på at alle de statlige universitetene og høyskolene får på plass slike avtaler i løpet av neste år.
«Departementet vil i dialog med sektoren vurdere behovet for forenkling av målstrukturen, som i dag innebærer at departementet fastsetter fire overordnede mål med nasjonale styringsparametre, og institusjonene fastsetter virksomhetsmål med styringsparametre.»
Denne endringen vil komme i tildelingsbrevene for 2019, altså før gjennomgangen av regelverket er ferdig.
