Av Julia Loge
Publisert 16. mai 2018 kl. 15:00
Unio har i første omgang meldt at 1100 medlemmer blir tatt ut i streik dersom Unio stat og Kommunal- og Moderniseringsdepartement ikke blir enige innen fristens utløp natt til neste torsdag.
Forskerforbundet vil ta ut medlemmer på følgende steder:
– Det er viktig for oss at vi primært rammer arbeidsgiver med en streik. Men vi kan dessverre ikke unngå at befolkningen vil rammes. Det kan for eksempel bety at studenter ikke får avlagt eksamen, at det blir forsinkelse i opptak til universitet og høgskoler, eller at noen må være enda tidligere ute for å sikre seg pass til sommerferien, sier Kjetil Rekdal som leder konfliktutvalget i Unio stat, i en pressemelding.
Ved NTNU, Oslomet og Universitetet i Oslo har også LO varslet at de vil ta ut NTL-medlemmer. Rektor ved Oslomet, Curt Rice, følger spent med når innspurten i forhandlingene kommer.
– Streik er et av verktøyene i den norske modellen med treparts-samarbeid. Den modellen er ansvarlig for betydelige utviklinger i det norske samfunnet, og sånn sagt er den muligheten en naturlig del av måten samfunnet i Norge er bygd på. Når det er sagt, så håper jeg selvsagt at vi klarer å unngå streik i neste uke, sier han i en epost til Forskerforum.
Rice hadde ennå ikke mottatt navnelistene da Forskerforum snakket med ham, og han kunne derfor ikke si noe om eksamener vil bli utsatt eller avlyst. LO har varslet at de vil ta ut 356 ansatte ved det nye universitetet.
5500 i første streikeuttak
LO har varslet at rundt 4000 av deres medlemmer tas ut fra 24. mai. På LOs liste står både 175 ansatte ved Universitetet i Oslo og 173 ved NTNU, i tillegg til Oslomet og en rekke etater og departementer.
YS stat, som blant annet organiserer universitetsansatte i Parat, har varslet at de vil ta ut rundt 400 medlemmer når en eventuell streik starter.
I tilegg kommer andre Unio-medlemmer i politidistriktene i Agder, Innlandet, Oslo, Sør-Vest, Troms og Vest, fire skattekontorer i Oslo, Stavanger, Bergen, Nord og tre Nav-kontorer.
Akademikerne har ikke offentliggjort et slikt varsel.
Det er to grunner til at det ble brudd, forklarte Petter Aaslestad før partene gikk til mekling. Han er leder i Forskerforbundet og forhandler på vegne av Unio.
– For det første fordi staten ønsket å avskaffe både lønnstabellen og lønnstrinn. Det kunne ikke vi godta, fordi det er viktige mekanismer for å sikre en forutsigbar og rettferdig lønnsutvikling for våre medlemmer. For det andre kunne vi ikke godta den økonomiske profilen i statens tilbud. Det er avgjørende for oss å sikre kjøpekraften til våre medlemmer, og det blir vanskelig hvis en for liten andel av midlene fordeles sentralt, sa han.
Det er seks år siden forrige gang Unio stat streiket. Foto: Aksel Kjær Vidnes
Lønnssystemet har vært et stort tema i årets forhandlinger. I dag finnes det 43 lønnsrammer i staten, og hver av disse har 21 alternative plasseringer i lønnstabellen slik at ansiennitet gir ulike tillegg. Flere har jobbet med ulike alternativer for å forenkle dette systemet, og både staten og Akademikerne ønsket å fjerne ordningen med lønnstabeller og lønnstrinn. Staten foreslo et en lønnsstige med automatiske opprykk, mens Unio ønsket å beholde mer av dagens ordning.
Aaslestads andre argument for å bryte forhandlingene er den økonomiske profilen, det vil si hvordan lønnsveksten skulle fordeles. Statens siste tilbud satt en ramme på 2,8 prosent lønnsøkning, og foreslo at 2,65 skulle fordeles lokalt, mens det sentrale oppgjøret skulle gi 0,75 prosent generelt tillegg i fastlønnen. LO ville at alt skulle fordeles i det sentrale oppgjøret, mens Unio ønsket en jevnere fordeling mellom det sentrale og det lokale oppgjøret.
