Av Julia Loge
Publisert 10. januar 2019 kl. 11:47
Oppdatert med kommentar fra Kunnskapsdepartementet.
– Jeg tror det kunne vært en god løsning for hele landsdelen, sier Anne Husebekk, rektor ved UiT – Norges arktiske universitet, til Nordlys.
Nå gjentar Husebekk invitasjonen, i lys av at Nord universitet står i fare for å miste universitetsstatusen.
I 2014 satt Kunnskapsdepartementet ned foten og sa nei til fusjon mellom UiT og Universitetet i Nordland. Ifølge Kunnskapsdepartementet er det ikke et av alternativene de vil foreslå når forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø møter Nord-styret i morgen.
– Kunnskapsdepartementet har ikke planer om å ta initiativ til å fusjonere Nord Universitet og Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, sier statssekretær Rebekka Borsch til Forskerforum.
For tre år siden ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nesna og Høgskolen i Nord-Trøndelag slått sammen. Ifølge Husebekk er det fusjonen med HiNT som har skapt problemene.
– Nord universitet har fått en helt umulig oppgave med å få HiNT til å bli et universitet. Der er det mange bachelorstudier og lite annet. Man trenger både master og PhD. Det er krevende å gå fra høgskole til universitet, og Nord universitet gjorde en imponerende jobb med å bli et universitet. Men universitetet er ungt og fusjonen med HiNT kom for tidlig, sier Husebekk til Nordlys.
Statssekretær Rebekka Borsch sier at de heller ikke vil initiere en oppsplitting av Nord universitet.
UiT har de siste årene vært gjennom fire fusjoner, med Høgskolen i Tromsø, Harstad, Finnmark og Narvik.
Nord-rektor Bjørn Olsen avviser en fusjon med UiT, og mener mye har blitt bedre siden 2016.
– Jeg har sett det nevnt ulike steder, men jeg synes ikke det er en spesielt god idé. Det er ikke slik at det ved trylleslag ville økt kompetansen og produksjonen, sier han til Avisa Nordland.
Blant problemene som trekkes fram er få søkere, men Olsen viser til at de har flere søkere per studieplass enn UiT i fjor, 1, 54 mot 1,41. Nybø trekker fram at Nord er blant institusjonene der studentene rangerer studiekvaliteten lavest.
– Snittet er 4,1, vi ligger på 4,0. Jeg ser ikke helt dramatikken i det, sier Olsen.
Nedgangen i masterkandidater forklarer han med rydding i studieportefølje. Når det gjelder problemer med å fylle rekrutteringsstillinger, sier han at universitetet har vært for sene med å lyse ut stillingene, men ordner opp i det nå.
– Det som er viktig å forstå er at Nord universitet har hatt den mest krevende fusjonen her i landet. Høgskoleandelen var nesten 50 prosent. Selv en stor institusjon som NTNU, som hadde en liten fusjon, falt ved fusjonen 100 plasser ned på den internasjonale rangeringen av universiteter, sier Olsen, og legger til:
– I tillegg fikk vi en veldig stor andel profesjonsfag – som lærerutdanning og sykepleierutdanning, der det er lav tradisjon for forskning. Vi hadde også – som ett av de nye universitetene – dårligere statlig finansiering enn de gamle. Og vi er det eneste av de nye universitetene som har fusjonert. Og enda et forhold: vi har en veldig spredt studiestedsstruktur med ni studiesteder, sier Olsen til Avisa Nordland.
