Av Julia Loge
Publisert 26. januar 2019 kl. 18:38
Den siste måneden har det kokt rundt Nord universitet. Først bestemte Kunnskapsdepartementet seg for å forlenge styreperioden med to år. Så dro forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (Venstre) på ubedt styrebesøk for å forsikre seg om at styret skjønte alvoret. En uke seinere gikk Bjørn Olsen av som rektor og deretter fikk universitetet nok et ministerbesøk. Denne uken skal styret møtes for fjerde gang på seks uker.
Aviskommentatorer i hovedstadspressen har svart med å trekke i tvil om Nord i det hele tatt burde være universitet, mens avisene i Trøndelag og Nordland fylles av debattinnlegg om hvor viktig universitetet er i regionen. Ledelsen ved Nord universitet svarer ved å trekke fram alle pilene som peker i riktig retning. Visst finnes de, men ikke alle pilene peker oppover.
Her er fire grafer som viser noen av problemene. Tallene er hentet fra papirene til styremøtet 31. januar.
Hvor lang tid studentene bruker på å bli ferdige med en grad, og hvor mange som blir ferdige innenfor den planlagte rammen, er et«nasjonalt styringsparameter». Ifølge Kunnskapsdepartementet kan dette brukes «som mål på både kvalitet og effektivitet».
På landsbasis fullførte 48 prosent av bachelorstudentene på normert tid, ifølge Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for 2018. Dermed ligger Nord omtrent på det nasjonale snittet. For masterstudentene er det verre, for der ligger Nord under det nasjonale gjennomsnittet på 43 prosent.
Nord universitet hadde som mål å få 600 publiseringspoeng i 2018, så selv om 430 er høyere enn 383 året før, er det under universitetets eget mål.
— Vi jobber for å bli bedre, og har høyere tilslag på søknader enn før. Men dette er en langsiktig prosess og det tar tid før forskningen gir resultater i form av poeng, sa prorektor Reid Hole til Khrono i høst.
«Det er forsinkelser i måloppnåelse på forskningsparameterne. Det er behov for særskilt
vurdering av om utviklingsavtalens ambisjoner knyttet til publisering, bidragsinntekter fra
Forskningsrådet og fra EUs ramme program er realistiske for 2019», står det i styrets forslag til plan for 2019.
Førstekompetanse betyr ansatte som har en doktorgrad, slik som førsteamanuensis, førstelektor eller professorer og dosent, som også kalles toppkompetanse. Stilling som universitetslektor krever ikke doktorgrad.
60 ansatte har fått opprykk de siste to årene, og omtrent like mange nye førstekompetente er ansatt, men likevel når ikke Nord universitet målene. Det skyldes det til dels at det er ansatt mange vikarer for å ta seg av undervisningsoppgavene til ansatte som har forskningsfri for å kunne få opprykk, ifølge papirene styret skal bruke i en diskusjon om kompetanseløft.
Nord universitet får hyppige besøk av Nokut for tiden. Nokut er det statlige organet som godkjenner søknader om universitetsstatus og som fører tilsyn med universiteter og høyskoler. Allerede i 2016 begynte de å se nøyere på det nye universitetet, og ga dem to år til å rette opp før de startet et ordinært tilsyn i fjor.Den gang anbefalte Nokut at Nord universitet må vurdere om de fortsatt skal ha ni faste studiesteder.
– For noen av fagområdene, på fakultetsnivået og på studiestedene, er det kritisk lave tall for akademisk kompetanse, sa NOKUT-direktør Terje Mørland da de begynte tilsynet i 2016.
Denne prosessen er nå i gang, og skal sluttføres i løpet av høsten. Flere fakulteter har foreslått å legge ned ett til tre av sine studiesteder.
Nokut er spesielt bekymret for den faglige kvaliteten ved ett av universitets fire doktorgradsprogrammer.
I tillegg har Nokut et vanlig tilsyn med kvalitetsarbeidet, det skjer også ved Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge i løpet av 2019, og etterhvert ved alle de andre høyskolene og universitetene også.
