Publisert 1. juni 2015 kl. 11:52
– Etter å ha sittet i universitetsstyret i ti år vet jeg hvor viktig det er å ha en faglig leder, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universtetet i Oslo Kristian Mollestad.
– I prinsippet har ordningen med valgt rektor fungert godt siden universitetene oppsto i middelalderen, men også siden forrige lov om høyere utdanning ble vedtatt, sier Knut Kjeldstadli.
Historieprofessoren ved Universitetet i Oslo er en av talspersonene for oppropet «Ja til valgte ledere ved universiteter og høyskoler». Over 2400 personer har til nå underskrevet oppropet, som tirsdag 2. juni skal overleveres Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf) på Stortinget. Det er to dager før Kuf-komiteen avgir sin innstilling til stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, hvor også styreformen ved landets universiteter og høyskoler behandles. Regjeringens forslag, som stortingsflertallet ser ut til å støtte, er å endre hovedmodell fra valgt rektor, som også er styreleder, til ansatt rektor med ekstern styreleder.
Lojalitet oppover eller nedover?
Kjeldstadli mener forslaget vil gjøre det lettere for regjeringen å få igjennom upopulære avgjørelser som sammenslåinger. Han viser til NTNU der samtlige ansattrepresentanter i styret stemte nei til fusjon med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag, men hvor ekstern styreleder og styremedlemmer sikret flertall.
– Dette forslaget kommer i en stortingsmelding som også behandler forslag om strukturelle endringer og sammenslåinger. Det er høyst omstridte endringer hvor regjeringen ser at den trenger makt innad i styrene, som kan kjøre endringene igjennom, sier Kjeldstadli, som understreker at det særlig vil angå nye institusjoner.
«Forslaget betyr også i praksis at alle nye eller sammenslåtte institusjoner er avskåret fra å velge sin leder,» skriver initiativtakerne i oppropet.
Ved å endre hovedmodell vil regjeringen sikre at nyopprettede og sammenslåtte institusjoner får ansatt rektor fra starten av. For å endre på det må styret med to tredjedels flertall gå inn for valgt rektor.
– Det er en mulighet, men hvis man ser på tyngden i en ordning som har forrang, i tillegg til eksterne styremedlemmer som departementet oppnevner, så vil mulighetene for å gå tilbake til valg være meget beskjeden.
– Hvorfor mener dere det er så viktig med valgt rektor?
– Det er flere grunner til det. Forskjellige virksomheter har forskjellige mål, som gjør at måten de ledes på også er forskjellige. Universitetenes logikk og mål er å skaffe ny innsikt og kunnskap. For å lede en slik organisasjon må man kjenne institusjonen innenfra. Ansatte rektorer kan også ha bakgrunn fra universiteter, men om du blir ansatt vil du ha ditt mandat og din lojalitet oppover. En rektor valgt av sine likemenn og -kvinner vil være orientert mot institusjonens verdier, sier Kjeldstadli.
I kjølvannet av Vox acadmica
Oppropet vil for mange minne om bevegelsen Vox academica som oppsto under revisjonen av universitets- og høyskoleloven i 2003-2005. Vox academica klarte gjennom universitets- og høyskoleansattes engasjement å avverge en foreslått privatisering av institusjonene, og at rektorer skulle være tilsatt. Det ble inngått et kompromiss som fortsatt er gjeldende, at institusjonene selv kan velge styringsform, men at valgt rektor er hovedmodellen.
– Det var første gang man gjennom et grasrotopprør hadde klart å stanse privatisering av offentlige foretak, sier Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO.
– Akademia reiste seg og da fikk man det til. Studiereformen og finansieringsreformen hadde gått rett igjennom. Men med denne endringen skjønte man at nå var det alvor; man reiste seg og det ga resultater.
Mer styring
– Er det grunn til å se på forslaget som foreligger nå som like alvorlig for akademia som det som kom for ti år siden?
– Det har ikke vært snakk om nå at man skal løsrive universitetene fra staten, men det dreier seg om et utrolig viktig prinsipp. Det har blitt beskrevet som en storm i et vannglass, og Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Marianne Aasen sier hun ikke skjønner hvorfor det er så viktig. Da vil jeg våge å påstå at det bare er å la være, hvis det ikke er så viktig. Det er mulig å få ansatt rektor med dagens ordning, så hvorfor man skal gå over til det som hovedmodell? Da ligger det noe annet bak, sier Mollestad.
– Hva mener du ligger bak?
– Et ønske om mer styring gjennom en ekstern styreleder. Regjeringen har ikke tiltro til at en valgt styreleder kan gjennomføre statens pålegg. Det vil gjøre rektor til sekretær for styret, sier Mollestad som selv har sittet i universitetsstyret i ti år.
Trenger faglig autonomi
Han mener den erfaringen har styrket hans overbevisning om at valg rektor som også er styreleder er viktig for en institusjon som UiO.
– Jeg har sett hva eksterne styremedlemmer kan tenke seg å ville med en institusjon, og da trenger man en faglig sterk leder. De har en annen måte å tenke på, de ønsker bare å få frem de beste fagmiljøene på bekostning av bredden. En faglig rektor vet at man ikke kan få frem de beste uten den bredden, sier Mollestad.
For Knut Kjeldstadli handler det også om hvordan universitetene og høyskolene best kan ivareta samfunnsoppdraget.
– For å hjelpe mennesker til å håndtere sine liv og verdenen vi lever i, trenger vi vår autonomi og en avstand til verden som en valgt leder gir. Det er ikke for å neglisjere de samfunnsmessige behovene, men for å tjene dem på en best mulig måte, og komme frem til nye innsikter, reflektert kritikk og alternativer for samfunnet.
– Ødelegger livskraftig institusjon
Når Stortinget vedtar styringsformen for universiteter og høyskoler 11. juni, er sannsynligheten stor for at regjeringens forslag blir tatt til følge. Både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som var mot forslaget sist, har endret oppfatning. Det er et raskt pennestrøk over en lang historie, minner Kjeldstadli om.
– Blant institusjonene som har lengst overlevelsestid i vesten, er universitetene på topp. Det har skjedd store samfunnsendringer på de 800-900 årene universitetene har eksistert, men nå skal man altså ødelegge en institusjon som har vært såpass livskraftig – systemet med kollegialt styre og valgt leder.
– Er det vandalisme?
– Jeg har ikke et slikt vokabular. Men de vet ikke helt hva de gjør. De skjønner ikke helt hva det dreier seg om. For å ta et eksempel – da Kunnskapsdepartementet sendte et brev til høyskoler og universiteter og ba dem forberede seg til sammenslåinger, var det lagt ved et følgeskriv. Der var det nevnt 29 ganger at det skulle være «internasjonal konkurranse» og «internasjonalt nivå». Sosial nytte, regionalt næringsliv, frie liv for mennesker – alle mulige hensyn som burde kunne være relevante, var ikke nevnt. Det eneste som var viktig var internasjonal konkurranse. Det er for meg et uttrykk for at menneskene som styrer dette ikke har et indre forhold til det.
