Av Kjetil Vikene
Publisert 9. januar 2020 kl. 13:36
Tore Linné Eriksen, historiker og professor emeritus ved Oslomet, strekker opp et bredt lerret over Afrikas historie. Det er vanskelig å yte boken rettferd i en kort anmeldelse, så la meg slå fast at boken er skrevet for et allment publikum, og at den er svært god. Gjennom en kløktig kombinasjon av geografiske, historiske, lingvistiske, biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og politiske perspektiver skrives en «totalhistorie» som er rikholdig og har god flyt. Klimaperspektivet er også på plass: Folk som flyktet sørover fra et stadig tørrere Sahara 3500 år før vår tid, kalles «klimaflyktninger», og klimatiske endringer blir en viktig, men ikke påtrengende del av fortellingen.
Tore Linné Eriksen
Afrika. Fra de første mennesker til i dag.
Cappelen Damm, 2019
392 sider
Veil. pris: kr 499
Mens de første syv av de åtte millioner år boken omhandler, er unnagjort på ti sider, og de neste ni hundre tusen års historie også gis begrenset plass, starter boken for alvor med utvandringshistorien – om hvordan vi alle er afrikanere. Boken fortsetter så med korte relieffer av tidlige samfunnsformer og etter hvert by- og mer avanserte statsdannelser. I løpet av fem kapitler ledes vi frem til starten på vår egen tidsregning.
Tre kapitler vies forskjellige områder av kontinentet, Nord-, Vest- og Øst/Sør-Afrika, og klargjør hvor vesensforskjellige de tre er i alt fra geografi, vegetasjon og biosfærer, kulturelle særtrekk og historiske utviklingstrekk. Mens nordlige områder opplevde stadige forandringer gjennom islamsk og kristen påvirkning – som del av Midtøsten og gjennom sin nærhet til Europa – ser Vest- og Sør/Øst-Afrikas historie helt annerledes ut. Denne diversiteten bereder grunnen for en bedre forståelse for kontinentet som helhet – det vil si hvor uensartet dets historie er – og med dette som bakgrunn blir de påfølgende kapitlene om slavehandel og europeisk kolonisering mer detaljrike. Boken synliggjør gang på gang at kontinentet ikke har én historie, men mange forskjellige, der ulike regioner på kontinentet hadde vidt forskjellige holdninger til kolonistene.
Kontinentets rolle under de to verdenskrigene er også opplysende lesestoff, og her – som flere andre steder i boken – snur Linné Eriksen elegant opp ned på vante forestillinger. Det er vanskelig ikke å la seg fascinere av faksimilen av et britisk tiggerbrev til høvding Khama i Botswana: «Hjelp Europas lidende barn etter verdenskrigen!» Det resulterte i en gave fra kongen tilsvarende 100 000 kroner til «De sultende østerrikske barns fond.»
Etter andre verdenskrig er tiden kommet til frigjøringskrigene over hele kontinentet, og påfølgende kriser utløst av klimatiske samt internasjonale økonomiske og politiske forhold. Boken munner ut i en samtidsanalyse av hvilke globale krefter og kontinentale motkrefter som virker i Afrika, der fokuset dreies fra Europa til Kina. Hele veien er teksten presis, og går detaljert til verks i omtalen av enkelte land og områder – på en måte som synliggjør forskjellene på kontinentet. Boken er også utstyrt med en rekke svært gode kart, tabeller, illustrasjoner og diagrammer. Disse, i tillegg til «rammeoppslag» som tar for seg spesifikke personer eller fenomener, gir teksten hvilepunkter underveis. Et eget oppslag om den nigerianske musikeren Fela Kuti er for undertegnede for øvrig en bekreftelse på bokens kvalitet og vide perspektiv.
