Av Julia Loge
Publisert 15. mai 2020 kl. 16:31
Torsdag inviterte UiT – Norges arktiske universitet til digital debatt om hvorvidt universitetet skal gå over til å velge rektor gjennom en utlysningsprosess, heller enn dagens valgprosess.
Jarle Aarbakke, tidligere rektor ved UiT var invitert til å innlede om valgt rektor, mens Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU, innledet om ansatt rektor.
Begge innledningene var innspilt på forhånd og innlederne deltok ikke i møtet. Det overrasket Huges Verdure, førsteamanuensis ved UiT og lokallagsleder i Forskerforbundet:
– Det var veldig rart, for debattantene var ikke tilgjengelige til å kunne debattere med dem, så du får ikke stille oppfølgingsspørsmål. Det blir ikke helt en debatt da, sier Verdure.
Forskerforbundet ved UiT har tidligere vært kritiske til at ikke debatten utsettes til høsten, når flere studenter og ansatte får anledning til å delta i debatten gjennom uformelle møter og samtaler.
I det digitale allmøtet deltok rett over 200 og det var rundt 10 personer som tok ordet etter de forhåndsinnspilte videoene, og minst fire av disse representerte to fagforeninger.
– Det var mange deltakere, men veldig passive. Det ville vært flere spørsmål til Aarbakke og Bovim om de hadde deltatt. Det var veldig rart med en debatt der de sier ting og vi ikke kan følge opp, sier Verdure.
Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen forklarer at Gunnar Bovim hadde ikke anledning til å delta direkte, men det var den opprinnelige tanken, og derfor valgte Aarbakke også å spille inn sitt innlegg.
Å få innlederne direkte var ikke det viktigste, forteller Paulsen.
– Vi valgte på øverste hylle med Bovim, med den erfaringen han har. Det var ikke et stort poeng fra vår side at de skulle kunne ta i mot spørsmål eller delta aktivt i en debatt. Vi regnet med at de fikk sagt det de ville si i løpet av den tilmålte tiden sin.
Alt i alt er Paulsen fornøyd med at rundt 200 personer deltok og at alle de som ville ta ordet fikk anledning til det uten at møtet gikk over tiden.
Blant de 200 lytterne var det én fra universitetsstyret.
– Jeg synes det er fine debatter, sier Margarethe Esaiassen til Forskerforum og sikter både til fellesmøtet og det digitale allmøtet på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
Hun deler ikke Forskerforbundets skepsis til at alle debattene må være over internett.
– Jeg synes de digitale løsningene våre fungerer godt, det var en god representasjon på møtet, sier Esaiassen.
Hennes fakultet deltar i høringen og har sendt ut spørreundersøkelse.
– Så jeg tror det er gode muligheter til å få fremmet sine synspunkter uansett. Jeg tror ikke koronasituasjonen er til vesentlig ulempe for diskusjonen.
Blant de 10 som tok ordet i debatten var det et klart flertall som ønsket å fortsette med ordningen der studenter og ansatte kan velge rektor.
Fagforeningene ved UiT gjennomførte i begynnelsen av mai en spørreundersøkelse blant 3500 medlemmer. Det kom inn 844 svar og undersøkelsen viser at 80 prosent av disse ønsker fortsatt valgt rektor.
Denne undersøkelsen ble gjenstand for debatt på møtet. Professor Rasmus Gjedssø Bertelsen kommenterte at hans erfaring med danske universiteter er at det kan bli vanskelig for en ansatt rektor å fungere i en organisasjon der det er så stor motstand mot modellen.
– UiT har sammen med UiO og UiB en lang tradisjon for valgt rektor, sa rektor Anne Husebekk da hun åpnet møtet.
Men hun ønsket ikke å svare på spørsmålet fra salen om hun selv har endret mening siden forrige gang UiT hadde spørsmålet oppe. I 2016 var Husebekk for valgt rektor.
– Jeg har ikke lyst til å svare på det spørsmålet. Jeg ser dilemmaer som må veies nøye.
Et av dilemmaene Husebekk trakk fram er at den demokratisk valgte lederen har ansvar for halvparten av universitetet, mens universitetsdirektøren har ansvaret for det administrative. En ansatt rektor vil være leder for både den faglige og den økonomiske siden av universitetsdriften, men vil til gjengjeld ikke være leder for universitetsstyret.
– Det er ikke noen lett lederposisjon å ha. Stillingen som rektor kan føles ensom, i andre situasjoner har jeg hatt en styreleder også, sa Husebekk, og fortsatte
– Departementet opptrer ikke som en sterk støttespiller for en valgt rektor, til tross for at departementet er en rektors overordnet.
Ifølge Husebekk er det også et internt dilemma, for det er nesten utenkelig at rektor kommer fra annet sted enn Tromsø, og nesten utelukket at vedkommende kommer fra annet fakultet enn Det helsevitenskapelige fakultetet hvis det er kandidater derfra. Nesten en tredel av alle årsverkene ved UiT er tilsatt ved dette fakultetet.
