Av Janne Biedilæ Bjørgan
Publisert 4. september 2020 kl. 12:40
Hva er døden er den 71. boken i Universitetsforlaget «Hva er»-serie, som tar sikte på å introdusere og gi nye perspektiver på et tema. Boken er skrevet av professor i filosofi Espen Gamlund og lege, filosof og postdoktor Carl Tollef Solberg, begge fra Universitetet i Bergen. De setter seg fore å se på dreiningen fra den religiøse til den sekulære døden, med hovedformål om å reflektere rundt sistnevnte. Det fungerer, men det humper litt på veien.
Boken har fem kapitler: «Dødsritualer», «Dødens paradokser», «Livshjelp eller dødshjelp», «Evig liv» og «Etterlivet». Sammen dekker de det jeg opplever som de sentrale perspektiv og filosofiske spørsmål rundt døden. For å gjøre dette tar forfatterne i bruk filosofi, medisin, religion, kultur og historie.
Språket er lettlest og forståelig. Gamlund og Solberg gir gode introduksjoner av teorier og begrep, man blir nysgjerrig og får lyst til å utforske en rik litteraturliste. Spesielt er kapittelet om dødens paradokser svært god lesning. Man får en dyp forståelse av våre tanker rundt det å dø og det irrasjonelle ved å frykte døden. Det siste kapittelet om etterlivet er imidlertid noe tungt. Med et så stort tema som døden savner jeg også et oppsummerende kapittel.
Forfatternes tilnærming er å stille spørsmål og forsøke å besvare dem. Dette fungerer og er en fin måte å følge tankerekker på. Men noen steder løper assosiasjonene av sted, og forfatterne mister temaet av syne. Særlig gjelder dette kapittelet om evig liv, og resultatet er at teksten ikke henger skikkelig sammen. Det er synd, for som med de andre temaene i boken er drømmen om et evig liv og hvorfor man kanskje ikke bør ønske seg det, dagsaktuell.
Døden er et personlig tema, og det er både lurt og kanskje nødvendig at forfatterne forteller om sine egne erfaringer med døden. Det drar leseren litt ned på jorda, og gjør at man kjenner seg igjen. Noen steder kunne de gitt mer rom for andres tanker – når de for eksempel skriver om aktiv dødshjelp, får argumentene for deres eget standpunkt best plass.
Andre steder kunne vi fått flere personlige historier, som i det første kapittelet om dødsritualer. Her blir det så generelt om hva vi gjør når døden inntreffer at dybden forsvinner. Det er som om forfatterne tar for gitt at vi vet hva som skjer i en gravferd, men det hadde vært interessant å vite hva som skiller en kristen gravferd fra en muslimsk, eller en human-etisk.
Her spiller nok Gamlund og Solbergs ønske om å fokusere på den sekulære døden også inn. Da må religion holdes på avstand, men det er ingen enkel øvelse med døden som tema. Riktignok er forfatterne innom de fire store religionene i siste kapittel, men i Norge er tro og død fortsatt så tett bundet sammen at noe mangler når religioners dødsritualer ikke får sin plass. Selv om boken skal være en kort introduksjon, burde det vært rom for dette.
Å lese om den sekulære døden tvinger frem refleksjoner over ens eget forhold til den, og over det livet en lever. I Hva er døden får man hjelp av to filosofer som har brukt mye tid på nettopp dette. Gamlund og Solberg evner å lære bort og sette i gang tanker en ikke hadde kommet frem til på egenhånd. Boken favner også sentrale tema og perspektiv på en lettfattelig måte, og det gjør den verdt å lese selv om den er litt ujevn.
Hver måned anmelder Forskerforum bøker skrevet av forskere. Her finner du alle våre anmeldelser.
