Publisert 2. desember 2020 kl. 23:01
Arkeolog Johan Eilertsen Arntzen (37) har jobbet på Universitetet i Tromsø (UiT) siden 2007. Han har vært både feltleder, prosjektleder og stipendiat. Men først tidligere i år fikk han fast jobb.
– I starten av 20-årene går det greit å jobbe midlertidig. Du er ute etter å gjøre et godt inntrykk og å vise deg fram. Men etter hvert blir det en belastning, sier han.
Som midlertidig er det vanskelig å planlegge fremtiden. Det er ikke så lett å få boliglån når du bare har et halvt år igjen av arbeidskontrakten, sier han.
– Og når du har vært midlertidig i så mange år, blir du ansett som fast ansatt. Samtidig som alle vet at du ikke er det. Du blir inkludert og ekskludert på samme tid, forteller Arntzen.
I fjor var UiT verst blant universitetene på midlertidige ansettelser. Hver femte ansatt var midlertidig.
Men det siste året har UiT jobbet systematisk med å få tallet ned. De laget en handlingsplan og gjorde en storopprydning.
Universitetet gikk gjennom 637 midlertidige ansettelser. Det endte med at 141 av dem ble omgjort til faste stillinger.
Tallene viser at:
Regjeringen har de siste årene presset hardt på for at universiteter og høyskoler skal få ned midlertidigheten. Tall fra databasen DBH viser også at midlertidigheten i sektoren sakte men sikkert går nedover.
Men ingen kan vise til like stor nedgang som UiT det siste året.
Les også: «Mange spør seg hvorfor så mange kvinner forlater akademia. Jeg spør meg hvorfor folk blir.»
Johan Eilertsens Arntzens vei til fast jobb har vært en melkerute med noen tvilsomme ansettelsesforhold.
Først jobbet han på eksternt finansiert prosjekt i åtte måneder. Deretter jobbet han på et annet eksternt prosjekt i to år.
Fra våren 2010 ble han ansatt i en treårig midlertidig «prøvestilling» for å gjennomføre og administrere eksterne utgravningsprosjekter. Oppgavene var ikke knyttet til noe spesifikt prosjekt, men ifølge Arntzen klart permanente. Han sa opp stillingen etter halvannet år og begynte som stipendiat.
Fire år senere fikk han enda et vikariat og et par korte kontrakter. I 2017 ble han ansatt i en midlertidig treårig stilling som universitetslektor.
– Det sier seg selv at dette ikke nødvendigvis var på linje med alle lover og regler, konstaterer Arntzen.
Men midt under koronanedstengningen i vår tikket det inn en epost til Arntzen. Han var på dette tidspunkt innkalt til jobbintervju for en annen stilling, og hadde bedt om en avklaring om hans daværende stilling. Fagforeningen hans, NTL, hadde også kontaktet fakultetet om saken.
Og i eposten sto det at fakultetet hadde bestemt seg for å gjøre stillingen hans fast.
– Jeg tenkte: «Flott, det var denne jobben jeg ville ha». Da ble jeg lettet. Men for å si det på godt norsk: Det var faen meg på tide!, sier universitetslektor Arntzen.
Torsdag forrige uke fikk styret ved UiT en orientering om arbeidet med å få ned midlertidigheten.
Det er særlig to tiltak som har gjort utslag, ifølge sakspapirene.
Dessuten beskriver handlingsplanen er rekke andre tiltak, blant annet å begrense bruk av korte ansettelser, mer restriktiv praksis for permisjoner, langsiktig planlegging for å sikre bemanningen og tett oppføling av enhetene. I tillegg har fakultetene og instituttene egne lokale mål og tiltak.
– I tillegg gjør vi en kritisk vurdering av alle nye ansettelser. Hver eneste stillingsutlysning blir vurdert opp mot tiltak i handlingsplanen, og om vi bør vurdere å gjøre den fast istedet for midlertidig, sier organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen.
– Vi er tilfreds med at det er gjort mye godt arbeid ved hele UIT, og at vi ser resultater i tallene, sier han.
Johan Eilertsen Arntzen er svært glad i jobben sin. Hadde han ikke vært det, ville han nok aldri orket å gå midlertidig så lenge, sier han.
– Det er vel ikke noen hemmelighet at det skjer en del rare ting som går under radaren. En del korttenkte prosesser, som fører til tilfeller som som mitt. Stillinger som burde vært faste fra starten av. Dette er jo en veldig bra arbeidsplass, man vil jo være her. Da finner man seg i ganske mye, sier han.
Les også:
