Av Julia Loge
Publisert 16. desember 2020 kl. 23:28
I 2017 ble det gjort et sensasjonelt funn på en gård i Rakkestad i Østfold. Forskere og arkeologer oppdaget at en stein på gården ikke bare var en behagelig stein å sitte på for å drikke kaffe. Det viste seg at den også hadde runer på urnordisk, et språk ingen lenger snakker. Forskerne regnet med at funnet ville gi ny kunnskap om dette språket.
Arkeologer fra Østfold fylkeskommune og Kulturhistorisk museum i Oslo brukte to år på å lese og tolke runene, som er fra 400-tallet. De var dårlig bevart og til dels på undersiden av steinen.
Fagbladet Forskningsetikk forteller nå at arkeologene som jobbet med steinen ble kontaktet av en professor ved Universitetet i Agder (UiA), som ba om å få en illustrasjon og informasjon til en framtidig revidert utgave av en bok.
I tråd med kollegial skikk delte forskerne sitt uferdige og upubliserte manus tiil en forskningsartikkel, med beskjed om at det ikke skulle brukes før publisering.
Men en måned før de var klare med publisering, publiserte UiA-forskeren en egen artikkel om runene.
Førsteamanuensis Karoline Kjesrud ved Kulturhistorisk Museum i Oslo forteller at de på et faglig arrangement fikk tips om at vedkommende var ute før dem.
– Jeg ble helt paff, sier Kjelsrud, som er en av dem som har undersøkt steinen.
UiA-forskeren ber om unskyldning og forklarer til Forskningsetikk at han ble for ivrig da han skjønte at hans tolkning av runene var annerledes enn arkeologenes, selv om han ikke hadde sett runene på undersiden av steinen selv.
Det er mange henvisninger til arkeologenes artikkel, som da var upublisert.
Nå har han selv foreslått å trekke artikkelen, men tidsskriftet har ikke fulgt opp. Artikkelen hans ligger fortsatt på nett uten endringer, og sjefredaktør Elena Krasnova sier til Forskningsetikk at det er umulig å trekke en artikkel når den først er publisert.
Universitetet i Agder har vurdert saken, men kom til at det ikke er plagiat, fordi forskeren ikke har framstilt andres fortolkninger som sine egne, og derfor heller ikke grunnlag for å trekke artikkelen. Men det er brudd på andre forskningetiske prinsipper.
Karoline Kjesrud sier at de hadde en forventning om at det skulle bli ryddet opp nå når saken har vært gjennom de rette instansene.
– Det føles helt meningsløst å ta støyten med å fremme en sånn sak hvis det ikke får pedagogisk effekt for forskningsfeltet, redaktører og andre profesjonelle aktører, og dersom skaden heller ikke blir tilstrekkelig rettet opp, sier Kjersrud til Forskningsetikk.
