Publisert 2. februar 2021 kl. 23:30
– Det vil helt klart bli flertall i neste stortingsperiode for å få fjernet dette. Firerkravet er ren symbolpolitikk, sier Mona Fagerås (SV) i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
– Å tro at bare en er god i matte, så er man en god lærer, henger ikke på greip. Jeg har jobbet både som lærer og som skoleleder. Jeg vet at det er helt andre kvalifikasjoner enn den fireren i matte som bestemmer om du blir en god lærer, fortsetter Fagerås, som jobbet 17 år i skoleverket før hun ble heltidspolitiker.
Det var i 2016 at regjeringen innførte krav om karakteren 4 i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanningene. Tiltaket er kontroversielt. Som Forskerforum skrev på mandag, er lærerutdanningene kritiske til firerkravet.
Og egentlig er dagens stortingsflertall for å fjerne det. Men KrF holder igjen. De har nemlig bundet seg til en avtale med regjeringen der de freder firerkravet. Til gjengjeld har partiet fått gjennomslag for normen for lærertetthet.
Men etter valget gjelder ikke dette lenger, sier partiets parlamentariske leder Hans Fredrik Grøvan, som også sitter i Stortingets utdanningskomité.
– Vi går til valg på at man ikke skal ha et spesielt firerkrav i et fag som matematikk, sier han til Forskerforum.
– Det har vært vårt standpunkt hele tiden. Det er ikke lagt frem noen dokumentasjon på at det firerkravet er nødvendig for å få de studentene vi må ha. Men vi har lagt det i bero i denne perioden siden vi fikk gjennomslag for lærernormen, sier han.
I programforslaget til partiet, som er på høring nå, går de heller inn for å heve det generelle poengkravet for å komme inn på lærerutdanningene fra 35 til 40.
Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg i samme komité istemmer:
– Vi er jo veldig kritiske til firerkravet, og det er en av tingene vi håper å få fjernet raskt hvis vi vinner valget. Det er ingen ting som tyder på at gode karakterer i matte er det som gjør at du blir en god lærer. Vi har flere ganger etterspurt forskning som underbygger det, men har til gode å se det, sier han.
– Vi vil ha mer treffsikre opptakskrav, og heller knytte karakterkrav til fagene du skal undervise i, enn dagens veldig rigide krav, fortsetter han.
Han kaller det «helt bak mål» og «molbopolitikk» at karakterkravet i matematikk hindrer folk som er gode i andre fag i å bli lærere, og minner om at det er økende lærermangel i Norge.
I dag må du ha fire i matematikk selv om du ikke skal undervise i matematikk.
– Hvis du har tenkt at norsk er faget ditt, og du har potensial til å bli en kjempegod norsklærer, mener vi at det blir feil å kreve fire i matte, sier Aud Hove (Sp), vara for Marit Knutsdatter Strand i Stortingets utdanningskomité.
I 2018 behandlet Stortinget et forslag om å utrede andre opptakskrav enn firerkravet i matematikk, men det ble som ventet nedstemt.
Men motstanderne av firerkravet på Stortinget er tydeligvis utålmodige. For vel vitende om at det ikke vil få flertall i denne perioden, har Arbeiderpartiet, Sp og SV nå et nytt forslag til behandling i Stortinget.
«Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter», heter det i forslaget.
– Det kommer ikke til å gå gjennom?
– Det skjønner vi. Likevel tenker vi at det er viktig å vise at dette firerkravet er helt borti natta, sier Mona Fagerås i SV.
Hun minner om at det mangler kvalifiserte lærere, spesielt i Nord-Norge.
– Når vi har en lærerkrise, i hvert fall i min del av landet, kan ikke en treer i matte hindre deg i å bli lærere, hvis du har gode karakterer i fagene du skal undervise i. Det er hinsides all fornuft.
Les også:
