Publisert 5. august 2021 kl. 13:07
Før han gjorde en karriere ut av det, var Sebastian Istad Scheie (31) ofte hobbypsykolog for venner og bekjente. Folk la ut om livene sine og fortalte om vanskelige ting. Han fikk tilbakemeldinger på at han skaper mye trygghet.
– Jeg tror jeg fremstår som en genuint omsorgsfull person, som gjør at folk åpner seg lett for meg, sier han.
Etter hvert bestemte han seg for at han ville bli psykolog. Men veien dit var lang, for profesjonsstudiet i psykologi har lenge vært blant de aller vanskeligste å komme inn på.
Først som 26-åring kom han gjennom nåløyet ved Universitetet i UiO. Han hadde da vært student i flere år. Han måtte forbedre karakteren i ni fag fra videregående for å komme over poenggrensen på 66,1.
– Det var en enorm lettelse. Jeg hadde jobbet så hardt for det. Man føler man går litt bakover for å gå fremover. Du tar opp fag du egentlig ikke interesserer deg for, for å få lov jobbe med det som interesserer deg, sier han.
Og mens årene gikk, tikket alderspoengene inn. Søkere som ikke kommer direkte fra videregående kan nemlig få opptil åtte alderspoeng – to poeng per fylte år over 20. Scheie fikk altså full pott, som tilsvarer nesten en hel snittkarakter opp, uten gjøre annet enn å bli eldre. Uten alderspoengene hadde han ikke kommet inn.
Likevel er han ikke så sikker på at høyere alder i seg selv gjør en mye mer egnet til studiet og yrket.
– Jeg tror ikke det er noe forskning som støtter at man blir det. Dette er også et såpass langt studie at du uansett vil være godt ut i 20-årene når du skal begynne å jobbe som psykolog, så har du gjerne modnet deg en del uansett. Men jeg tror kanskje man tar ting lettere i starten i studiet når man har noen år ekstra baken, sier Scheie.
De siste ukene har det rast en debatt om opptakssystemet i høyere utdanning. Rekordmange har søkt og fått studieplass, men mange av mest populære studiene har blitt enda vanskeligere å komme inn på.
Her ser du de ti studiene med høyest krav:
Flere har tatt til orde for å endre systemet, og i vår ble det nedsatt et utvalg som skal se på regelverket. Er det for eksempel riktig at systemet skal belønne søkere så mye for å bli eldre?
Tanken bak alderspoeng er at arbeidslivserfaring også skal gi uttelling. Systemet innebærer at ved bare å å la det gå ett år, tilsvarer det å forbedre karakteren din i seks fag.
Venstre har tatt til orde for å fjerne alderspoengene helt.
– Det er kostbart for den enkelte og for samfunnet, og det er meningsløst at man premierer alder på den måten man gjør i dag, sa partiets stortingsrepresentant Solveig Schytz til Dagens Næringsliv forrige uke.
Hovedregelen i høyere utdanning er at halvparten av studentene tas opp i primærvitnemålskvoten. Her konkurrerer søkere, som er inntil 21 år gamle, bare basert på karaktersnitt fra videregående, med eventuelle ekstrapoeng for realfag eller språk.
Resten tas opp ordinær kvote. Her konkurrerer søkerne også på grunnlag av alderspoeng og andre tilleggspoeng de kan få etter videregående skole.
I fjor kom forskningsinstituttet NIFU med en rapport som blant annet så hvordan alderspoeng slo ut for søkere til profesjonsstudiene i psykologi, medisin og rettsvitenskap. De tre utdanningene har svært høye opptakskrav.
Konklusjonen var at alderspoeng har stor innvirkning på hvem som kommer inn. Av dem som inn i ordinær kvote, hadde nesten alle maks eller nesten maks antall alderspoeng. Mange som ikke klarer å komme inn med primærvitnemålet sitt, har ikke annet valg enn å la det gå noen år før de har noen sjans i neste runde.
«Poenggrensene gjør at det ved attraktive studier er svært vanskelig å komme inn på studiet i ordinær kvote uten å tilnærmet ha maksimalt med alderspoeng, noe som fører til at mange av de som ikke kommer inn på studiet rett fra videregående, må vente flere år før de får plass på studiet», skriver NIFU.
For poengkravet er naturlig nok langt høyere i ordinær kvote enn i primærvitnemålskvoten.
På psykologi var for eksempel 83 prosent av dem som kom inn på ordinær kvote 23 år eller eldre, ifølge NIFU-rapporten.
– Vi ser at alderspoengene er med på å drive opp nivået i ordinær kvote. Hvis man hadde redusert antall alderspoeng, kunne inntakskravene blitt noe lavere, sier NIFU-forsker Elisabeth Hovdhaugen, en av forfatterne bak rapporten.
Alderspoengene er ment å gi uttelling for arbeidslivserfaring. Men Hovdhaugen synes det er grunn til å diskutere om man skal kunne få så mye som åtte poeng.
– Det er ikke nødvendigvis en samfunnsøkonomisk god løsning det systemet vi har nå, å legge opp til at man må vente er ikke noe lurt. Samtidig bør man få igjen noe for erfaring, som alder er et uttrykk for, mener Hovdhaugen.
Dessuten fant NIFU-forskerne ingen tegn til at eldre studenter gjør det bedre. Snarere tvert imot.
«Eldre studenter er i mindre grad aktive på studiet ved å ta studiepoeng, de tar generelt færre studiepoeng og innenfor enkelte studier vi har sett på får de svakere karakterer», heter det i rapporten.
Hovdhaugen understreker at forskjellen mellom eldre og yngre studenter ikke er så stor. Hun tror det kan henge sammen med at eldre studenter oftere har stiftet familie og har større jobbforpliktelser enn andre. Og at det kan være uvant å sette seg ned på skolebenken igjen.
Alderspoeng er også omstridt blant universiteter og høyskoler. Da NIFU-rapporten var på høring, var uttrykte mange seg kritisk til ordningen.
Av de 14 institusjonene som kommenterte alderspoeng, argumenterer ni for at man bør vurdere å redusere eller fjerne dem. Det er ingen som i sine høringsuttalelser eksplisitt argumente for å beholde ordningen som i dag.
Universitetet i Oslo skriver for eksempel:
«UiO støtter synspunktet om at alderspoeng ikke fungerer etter hensikten, og støtter en utredning av å fjerne bestemmelsen om tilleggspoeng for alder.»
Universitetet i Stavanger mener alderspoeng «får uforholdsmessig mye å si for hvem som får opptak i ordinær kvote.»
Universitetet i Bergen istemmer med at det er «lite hensiktsmessig og samfunnstjenlig å fortsette med dagens modell. Bruken av alderspoeng bør reduseres eller avvikles.»
Høgskolen i Østfold mener at «å bare vente på å bli gammel nok, ikke gjør noe positivt for søkernes egnethet for studier.»
Norges Handelshøyskole (NHH) ønsker å fjerne alderspoengene helt. Da vil søkerne konkurrere på et likere grunnlag, skriver de. De mener det er svært uheldig at søkere til prestisjestudier «venter seg til plass». Når mange av søkerne har full pott av alderspoeng og andre tilleggpoeng, går det inflasjon i poengene, skriver de.
«At normalen blir å ta utallige privatisteksamener for å komme inn på er studiet er også noe som NHH ikke ser den samfunnsøkonomiske nytten av», skriver NHH.
Student Sebastian Istad Scheie synes imidlertid at det er helt greit med alderspoeng, så lenge det er et så lenge et karakterbasert opptak som i dag.
– Jeg tenker at det er ikke alderspoengene man skal skrote, hvis man skal skorte noe. Da er det i så fall hele ordningen, sier han.
– Så skal vi kjøre et rent videregående-opptak, tenker jeg at alderspoeng er helt fair. Men jeg hadde gjerne sett at vi hentet inspirasjon fra Danmark eller andre land som har intervjurunder, motivasjonsbrev og tester. Kanskje vi heller kunne sett den veien, foreslår han.
For Sceheie synes de skyhøye karakterkravene er problematiske.
Da han satt og tok opp fag som matematikk, biologi og naturfag fra videregående, tenkte han:
– Det er fag som ikke har noe å si for om du blir en god psykolog eller ikke.
– Hvis du skal legge godviljen til, kan du si at jeg kanskje kan få bruk for noen av mattekunnskapene i statistikkfagene. Men skal du skal være ren psykolog og behandle pasienter, har jeg ikke mye bruk for det.
Han tror man går glipp av mange gode kandidater når snittet er så høyt.
– Det kan veldig godt hende at de hadde gjort en enda bedre jobb enn de som blir valgt ut nå. Om du har et snitt på fem eller seks, der tror jeg ikke forskjellen er så stor. Jeg tror det er en del egenskaper – som å være genuin og tillitsskapende – som predikerer bedre om du blir en god psykolog, sier han.
Les også:
