Av Julia Loge
Publisert 23. august 2022 kl. 10:34
En februardag i 1897 raidet britiske soldater byen Benin i dagens Nigeria. Den gangen var Benin et mektig kongedømme i Vest-Afrika, og målet med raidet var både å hevne at britiske handelsmenn var blitt drept og å få herredømme over regionen.
Militæret som raidet byen hadde ordre om å konfiskere verdigjenstandene fra det kongelige palasset, for å dekke kostnadene for raidet og for å svekke kongemakten i Benin. Kongen i Benin ble sendt i eksil og palasset brent ned. Gjenstandene ble etterhvert solgt på auksjon til museer og private samlere i Europa.
Anslagene over hvor mange gjenstander som ble stjålet varierer, fra 3000 til opp mot 10.000. De mest berømte er bronsetavlene som prydet palasset, men det er også religiøse objekter og hverdagsgjenstander i andre materialer.
Nå er disse gjenstandene spredt over 165 museer og mange private samlinger over hele verden, og omtalt i boken British Museums av Oxford-arkeologen Dan Hicks.
Store norske leksikon omtaler kunstgjenstandene som noe av det ypperste som er produsert i Afrika, og i likhet med mellom 90 og 95 prosent av Afrikas museumsgjenstander befinner de seg utenfor Afrika, ifølge en fransk rapport fra 2018. British Museum og Musée du quai Branly i Paris har til sammen rundt 150.000 gjenstander fra Afrika, ifølge Bistandsaktuelt.
Nå har myndighetene i Nigeria bedt om å få tilbake gjenstandene som ble stjålet i 1897 og planlegger å åpne museum i Benin by i 2025.
Tyskland, som har den nest største Benin-samlingen etter Storbritannia, har overført eierskapet over de 1100 gjenstandene til Nigeria. Bare to spesielt representative kunstverk er allerede sendt tilbake, andre skal Tyskland beholde med avtaler om langtidsutlån.
– Det var feil å ta dem og feil å beholde dem, dette er starten på å rette feilene, sa den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock ifølge the Guardian i begynnelsen av juli.
Ifølge Nigerias kulturminister, Lai Mohammed, er dette det største løftet om retur så langt. Men det er langt fra det eneste.
Aberdeen University sendte tilbake en byste og Jesus College i Cambridge en skulptur av en hane i februar. Vee Pollock, dekan for kunst og kultur ved Newcastle University sier, også til the Guardian, at de aldri var i tvil om å returnere en gjenstand hos dem. Museene ved universitetene i Oxford og Cambridge fortalte i juli at de skal returnere over 200 gjenstander.
Horniman-museet i London bestemte i august at de skal sende tilbake sine 72 gjenstander, som består av 12 bronseplater, men også gjenstander til seremonier, hverdagsbruk og en nøkkel «til kongens palass».
– Bevisene er veldig klare, disse objektene ble tatt med makt, og en ekstern konsultasjon støttet vårt syn om at det er både moralsk riktig og passende å returnere eierskapet til Nigeria, sier styreleder Eve Salomon i Horniman-museet til The Guardian.
Også i USA leveres gjenstander tilbake, Metropolitan Museum of Art i New York bestemte seg i fjor sommer for å returnere tre gjenstander. To av disse gjenstandene i «the Met» kommer fra en samling som opprinnelig ble returnert fra British Museum til Lagos i Nigeria på 50-tallet, men som så på mystisk vis forsvant og havnet på det internasjonale kunstmarkedet, skriver The art newspaper. The Smithsonian Institution har sagt at de vil returnere mesteparten av de 38 gjenstandene i sin samling, og University of California har planlagt samtaler med Nigerias myndigheter om å returnere de 18 gjenstandene de har i sine samlinger.
Det finnes også kunstgjenstander fra Benin i Historisk museum ved Universitetet i Oslo.
– Gjenstandene fra Benin er delvis kjøpt av Webster i Storbritannia, delvis av etnografiske forhandlere i Hamburg. Vi har ingen ytterligere opplysninger om hvordan de kom i disse forhandlernes eie, forteller museumsdirektør Håkon Glørstad.
Men museet har ikke fått noen henvendelse om tilbakeføring, i stedet skal ni gjenstander fra Benin-samlingen snart stilles ut i Oslo. – Vi åpner snart utstillingen Arv, og der er det tatt med ni gjenstander fra denne samlingen. Her vil vi gi en fyldig dekning av den britiske militære ekspedisjonen i 1897 og problematikken gjenstandene inngår i, både i katalogen og i folderen som følger utstillingen. I katalogen har vi også lagt opp til en mer generell diskusjon omkring eierskap og tilbakeføring, forteller Glørstad.
