Publisert 7. juni 2023 kl. 15:56
Aps og Sps representanter i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité ønsker fortsatt én felles hovedtariffavtale i staten, og sier i en innstilling at dette er målet «på sikt».
Staten har hatt to hovedtariffavtaler siden 2016, da Akademikerne under den blå Solberg-regjeringen fikk en egen avtale. I 2022 brøt Unio ut av samarbeidet med LO og YS og sluttet seg til Akademikerne-avtalen.
Dermed ble det to ganske jevnstore hovedtariffavtaler i staten. Ap og Sp har sammen med SV og Rødt lenge ønsket seg tilbake til én felles hovedtariffavtale. De mener dette er det beste for å sikre rettferdige lønnsforhold.
Unios avtale omfatter Forskerforbundet og Politiets Fellesforbund, som er de to største forbundene i Unio i staten.
Hovedtariffavtaler gjelder for to år av gangen, og dagens avtaler skal forhandles på nytt i 2024.
Stortinget har en anledning hvert år til å mene noe om statens lønnspolitikk, og det er når meldingen om årets lønnsforhandlinger legges fram. Det skjer i juni hvert år.
I forbindelse med fjorårets behandling i Stortinget ba Ap, Sp, SV og Rødt i et felles vedtak regjeringen om å starte et arbeid for å oppnå likelydende hovedtariffavtaler til hovedoppgjøret i 2024.
I en annen merknad i samme innstilling sa de samme partiene at dagens todeling er «svært uheldig».
I år er ikke de fire partiene like enige, men tonen fra regjeringspartiene er mer forsiktig sammenlignet med i fjor. Ap og Sp viser i komiteinnstillingen, som kom tirsdag, til endringer i de to avtalene som har gjort dem likere. De to partiene sier at målet er én felles avtale på sikt.
Samtidig viser de Ap og Sp til at ansvaret ligger på staten som arbeidsgiver og fagforeningene.
«Det er partene som eier hovedtariffavtalene, og det er de som må finne fram til de gode løsningene,» heter det i merknaden fra regjeringspartiene.
Årsaken til at de avtalene har blitt likere er at det er innført et felles lønnssystem for alle i staten, med to lønnsstiger. Det er likevel i praksis mye som skiller, først og fremst at Unio og Akademikerne de to siste åra har fått gjennomslag for å fordele alle lønnstillegg lokalt på den enkelte virksomhet. For LO og YS har hoveddelen av tilleggene blitt fordelt sentralt.
SV og Rødt opprettholder den sterke motstanden mot to hovedtariffavtaler. De er særlig opptatt av de uorganiserte, som siden i fjor har falt inn under den største avtalen ved hvert arbeidssted. Ved universiteter og høgskoler er det Unio og Akademikernes hovedtariffavtale.
De to partiene legger i årets innstilling fram forslag om at regjeringen må gjøre rede for hvordan de uorganiserte blir ivaretatt med dagens løsning og legge fram alternative modeller.
Forslaget ligger ikke an til å få flertall når lønnsoppgjøret i staten endelig behandles i Stortinget neste uke.
Se også:
