Publisert 30. juni 2023 kl. 10:43
Intervjuet ble først publisert i Forskerforum nr. 1/23.
– Hva forsker du på for tiden?
– Sanglyrikk. Vi har en skandinavisk forskningsgruppe med base her ved UiA som har til oppgave å løfte fram den sanglyriske tradisjonen, som har vært undervurdert i forhold til den skriftlige.
– Sanglyrikk, hva snakker vi om da? All tekst satt til musikk?
– Ja, sangtekster. Det er den eldste formen for lyrikk, og samtidig den meste populære diktekunsten vi har. Det er ikke så mange som leser skriftlyrikk i dag, men det er mange som hører på sanglyrikk. Vi har nettopp gitt ut en antologi om Bob Dylan, og vi holder nå på med å ferdigstille to nye antologier. Den ene handler om rap, den andre er en bredere innføring i sanglyrikk. Ellers kan jeg nevne at vi arbeider med en sanglyrikk-podkast, som vi håper kommer på nettet i 2023.
– Kult! Hva er planen?
– Vi kommer til å ta utgangspunkt i bøkene og artiklene vi har skrevet. I fjor samarbeidet vi med skillingsvisemiljøet ved NTNU om to bøker, så der ligger det an til en hel sesong om skillingsviser. Tilsvarende ligger det an til noen episoder om Dylan og rap.
– I forberedelsene til dette intervjuet ser jeg at skillingsviser blir sammenlignet både med danseband og 1700-tallets svar på sosiale medier. Hvordan vil du definere en skillingsvise?
– I utgangspunktet var det en visetekst som ble trykket i et lite sanghefte, kalt skillingstrykk. Den kunne handle om ulike ting, men hadde likevel en viss nærhet til samtidige nyheter. Det ble trykket opp, sunget til en kjent melodi, og solgt. Et fantastisk medium til å spre informasjon, nyheter og underholdning.
– Hva ville dagens skillingsvise handlet om?
– Vi fikk for eksempel skillingsviser om korona. Nå har det kommet viser om strømkrise. Når krisene kommer, dukker skillingsvisene opp.
– Det er altså ganske gode tider for en skillingsvise?
– Ja, i vonde tider er det gode tider for skillingsvisa.
– Forskningsgruppa di kom nylig ut med boka Den radikale Bob Dylan. Hva er det som er radikalt?
– Han er radikal på flere måter: For det første er han politisk radikal, noe som kommer til syne i protestsangene fra de tidlige 1960-åra. Videre finner vi en religiøs og en kunstnerisk radikalitet. Dylan brøt med protestpoetikken og beveget seg over på helt nye spor. Det gjelder også måten han fremfører sangene på. Men forsvaret for sannhet, frihet og rettferdighet er gjennomgående.
– Vi må få plass til noen faste spørsmål også. Hva ville du gjort dersom du var minister for forskning og høyere utdanning?
– Jeg ville arbeidet hardt for å forbedre studiefinansieringen. Vi må få tilbake heltidsstudenten, som har tid til å fordype seg i faget sitt. Heltidsstudenter finnes knapt lenger. Stipend og lån strekker ikke til for å betale for strøm, mat og husleie.
– Hvordan vil du karakterisere kontoret ditt?
– Jeg har faktisk to, som brukes til ulike formål. Et på universitetet som er fullt av bøker og notater, som egner seg godt til undervisningsforberedelser og administrativt arbeid, og et privat i et nedlagt bryggeri, der jeg skriver. Det er minimalistisk utstyrt med skrivebord, pc og et bilde av David Bowie på veggen.
– Hvis du skulle valgt et annet yrke enn litteraturforsker, hva skulle det vært?
– Jurist. Det er mange paralleller mellom juss og litteratur: tolkning av handlinger, konstruksjon av fortellinger og retoriske fremstillinger av saksforhold. Men i rettsvesenet får dette store konsekvenser for folks liv.
Les også:
