Publisert 31. august 2023 kl. 11:26
− Det er aldri nok penger til å sette i stand til den tilstanden vi ønsker, og vi må prioritere, sier direktør Hulda Brastad Bernhardt ved Museene i Akershus (MiA).
I en fersk rapport fra Kulturdirektoratet, «Museene i 2022», går det fram at en stor andel av de kulturhistoriske bygningene som norske museer har ansvar for er i dårlig stand. Kulturdirektoratet ble opprettet tidligere i år ved at sekretariatet til Norsk kulturråd ble skilt ut som et eget direktorat.
Av rapporten går det fram at 13 prosent av de verneverdige bygningene ved museene er i tilstandsgrad 3, som er den mest kritiske kategorien (se faktaboks). Det er ikke dramatisk verre enn det som har vært situasjonen i flere år, men det blir heller ikke særlig bedre.
MiA er et av nærmere 70 museer som er omtalt i rapporten. Forskerforum møter Bernhardt på ett av museumsanleggene til MiA, Fetsund leser i Lillestrøm kommune. Intervjuet skjer i sommer, før ekstremværet «Hans» og den påfølgende flommen i Glomma. Den førte til at Fetsund lenser måtte stenges for besøk flere dager i august og deler av samlingen evakueres. Om det ble varige skader er foreløpig ikke klart.
MiA er skapt gjennom sammenslåing av mange små og mellomstore museer, med samlinger som er bygd opp over lang tid og ofte ut fra en lokal kontekst. Det er også en lang rekke ulike avtaler mellom museet og kommuner og fylkeskommunen om blant annet driftstilskudd.
− Vi har 20 museer og totalt 30 besøkssteder. Det omfatter alt fra gårdsanlegg og jernbaner til store teknisk-industrielle kulturminner, sier Bernhardt.
Fetsund lenser hører til den siste kategorien. Det ligger der Kongsvingerbanen og riksvei 22 krysser Glomma, og skal være verdens eneste bevarte anlegg i sitt slag. Det viser en sentral del av tømmerfløtingens historie akkurat der den lenge var på sitt mest intense.
Det er et stort anlegg med bygninger og konstruksjoner på land, langs elvebredden og midt ute i elva. Fløting var balansekunst, og på de flytende gangveiene kan også publikum prøve seg.
Fire håndverkere er i fulltidsjobb gjennom året for å holde anlegget i stand. Samtidig gjør også flere venneforeninger en stor innsats, og ifølge Bernhardt hadde museet ikke greid seg uten dem.
Bernhardt sier at bygningsvern er en stor utfordring og slår fast at ressursene ikke strekker til. Løsningen kan være å avhende bygninger til andre som kan ta vare på dem. Dette er ikke aktuelt for Fetsund lenser, men kan være det for andre av besøksstedene.
Uavhengig av ekstremværet i august har MiA satt i gang en tilstandsvurdering av alle sine 218 verneverdige bygninger. Antagelsen er at situasjonen har blitt verre enn innrapporterte tall tilsier, og at flere av museets bygninger vil havne i tilstandsgrad 3 enn i dag.
− Da må det gjøres store utbedringer. Det kan bety at taket er utett eller at grunnen svikter, sier Bernhardt.
Hun peker på at endrede klimaforhold betyr økte utfordringer. Samtidig er MiAs driftsbudsjett i stor grad bundet opp i faste kostnader. Det er ikke mye som kan settes av til vedlikehold.
− Om vi skulle smurt tynt utover, ville vi hatt i overkant av 5000 kroner per bygg. Det holder knapt til å klippe gresset, sier Bernhardt.
3,2 milliarder kroner er prislappen på etterslepet i vedlikehold av bygninger ved norske museer, ifølge en rapport fra Kulturrådet fra 2020. Dette tallet gjaldt den halvparten av de mer enn 4000 bygningene som hadde størst vedlikeholdsbehov.
I tida som har gått har det ikke kommet noen forpliktende signaler fra politisk hold om et samlet løft for finansiering av bygningsvern ved museene.
Spørsmålet er om museer kan gi fra seg bygninger til andre som kan ta vare på dem, og i så fall hvilke. Bernhardt mener at denne diskusjonen ikke er til å komme utenom.
− Jeg tror vi blir nødt til å prioritere litt hardere framover. Vi må definere hva som har nasjonal verdi, hva som har regional verdi og hva som har kommunal verdi. Da må vi velge det som har nasjonal og regional verdi, sier hun.
MiA har tidligere blant annet skilt ut det som nå er Son kystkultursenter, som er overtatt av Vestby kommune i Follo. I Nes på Romerike har kommunen overtatt driftsansvaret for deler av Nes samlinger, som i sin helhet tidligere var driftet av MiA.
Lokalt engasjement er viktig for mange museer. Bernhardt vil ikke gå med på at dette engasjementet kan gjøre det vanskeligere å finne de beste løsningene.
− Vi har mange hundre frivillige som er aktive på veldig mange områder. Så vi må godta at det er forskjellig inngang til ting. Det må vi leve med, sier hun.
Torbjørn Urfjell er avdelingsdirektør i Kulturdirektoratet. Han peker på at museumssektoren i Norge det siste tiåret har vært gjennom en periode med etablering av større regionale museer, gjennom sammenslåing av mange mindre.
Urfjell mener at kan ha blitt lagt for stor vekt på å få de nye museene til å fungere organisatorisk, og mindre på hva som skulle være med og ikke være med i samlingene.
− Man gjorde kanskje ikke den nødvendige ryddejobben den gangen, sier han.
Han mener at tallene i rapporten «Museene i 2022» viser at museene, sett i forhold til ressursene de har tilgang på, sitter på for mange bygninger. Urfjell mener også at de har for mange gjenstander i samlingene sine. Rapporten sier at nesten en tredel av gjenstandene ved norske museer oppbevares under forhold som er vurdert som enten «dårlige» eller «ikke tilfredsstillende».
− Det er et stort engasjement og høyt faglig nivå ved norske museer, men det er ikke nok ressurser til å ta vare på og tilrettelegge alt man har, sier Urfjell.
Anno museum er i likhet med MiA et sammenslått museum og rommer samlinger som er bygd opp ulike steder i det tidligere Hedmark fylke. Direktør Svein Inge Sunde avviser ikke at det kan være bra å redusere antall gjenstander i samlingene.
− Det er en realistisk tanke. Men det tar litt tid. Utfordringen for de fleste museene er å få kartlagt hva de har. Det er viktig å få gjort den kartleggingen først, sier han.
Men om gjenstander kan avhendes, har Sunde for Annos del lite tro på at andre kan ta over kulturhistoriske bygninger. Utfordringen er blant annet at de som skal overta også må ta på seg ansvaret som følger med at bygningene er vernet.
Han mener dessuten at det vil bli vanskelig å få forståelse hos kommunene for at Anno eventuelt ikke lenger skal ha ansvar for disse.
− Jeg tror det er veldig lite realistisk. Det vil ikke bli forstått, sier Sunde. Samtidig beskriver han kommunene som gode samarbeidspartnere.
Sunde påpeker at brorparten av bygningene er samlet på friluftsmuseer gjennom 1900-tallet og har vært driftet som en del av museets formidling. Han viser også til at Anno har et godt fagmiljø for tilstandsvurdering og vedlikehold, noe kommunene mangler.
Artikkelen er endret 31.08.23. klokka 14.50. I en tidligere versjon var det feil fornavn på avdelingsdirektør Torbjørn Urfjell i Kulturdirektoratet.
Les også:
