Av Liv Berit Olsen, førstelektor, Vigdis Abrahamsen Grøndahl, professor, og Ingrid Femdal, førsteamanuensis, alle ved Institutt for sykepleie, helse og bioingeniørfag, Høgskolen i Østfold
Publisert 24. oktober 2023 kl. 10:03
Profesjonsutøvere skal ivareta sårbare grupper i samfunnet, som barnehagebarn, elever, pasienter og klienter. Lov om universiteter og høyskoler pålegger derfor utdanningsinstitusjonene å vurdere profesjonsstudenters skikkethet for yrket. Ifølge forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning skal det gjøres en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter gjennom hele studieforløpet. Dette som en del av en helhetsvurdering av faglige og personlige forutsetninger for yrkesutøvelsen. I spesielle tilfeller skal det gjøres en særskilt skikkethetsvurdering, som derimot krever at utdanningsinstitusjonen mottar en begrunnet tvilsmelding om en students skikkethet for yrket. Ansatte i yrkesfeltet, ansatte ved utdanningsinstitusjonen, medstudenter og privatpersoner er eksempler på hvem som kan sende en tvilsmelding.
Begrunnelsen kan være knyttet til en students atferd og holdninger som bryter med forventninger og krav samfunnet har til profesjonen. Trusler om vold, rusmisbruk og kommunikasjonsproblemer er konkrete eksempler. I økende grad mottar utdanningsinstitusjonene slike tvilsmeldinger, og de særskilte skikkethetssakene blir mer alvorlige. Per nå er 28 utdanninger underlagt forskrift om skikkethetsvurdering. Hver enkelt utdanningsinstitusjon har plikt til å oppnevne institusjonsansvarlig(e) for skikkethetsvurdering, som er saksbehandler(e) ved særskilt skikkethetsvurdering. Det er nå i overkant av 40 institusjonsansvarlige for skikkethetsvurderinger fordelt på utdanningsinstitusjonene som bedriver profesjonsutdanning i Norge. Flertallet er ansatt i undervisnings- og forskningsstillinger og har ansvar for saksbehandlingen parallelt med andre arbeidsoppgaver.
En studie vi har gjort (publisert i Uniped i juni 2023), kartlegger hvordan særskilt skikkethetsvurdering av profesjonsstudenter gjøres i Norge. Studien viser at saksbehandlere ved særskilt skikkethetsvurdering kan ha svært dårlige arbeidsvilkår for skikkethetsarbeidet. Dette er alvorlig! Det er snakk om vurdering av studenter hvor det stilles spørsmål om de kan komme til å utgjøre en fare for menneskers liv, helse og rettigheter.
Flere institusjonsansvarlige har:
Det kreves ingen bestemt kompetanse for å bli institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderinger, bortsett fra å være ansatt ved utdanningsinstitusjonen. Flere institusjonsansvarlige har ikke erfaring eller formell kompetanse i saksbehandling fra tidligere. Det rapporteres om at saksbehandlingstiden i en særskilt skikkethetssak kan være alt fra en uke til fem år, og en institusjonsansvarlig kan ha mange parallelle saker å behandle. Dokumenter som vurderes, kan være praksisvurderingsskjemaer, e-poster, informasjon fra sosiale medier, notater fra lærere og medstudenter, studie- og emneplaner, evalueringer, arbeidskrav og uttalelser fra politi, helsepersonell og rettsvesen. Forvaltningsloven skal etterleves og studentrettigheter ivaretas. Spørsmål om studenter kan komme til å utgjøre en mulig fare for andre mennesker, skal gjøres. Bør det bli et krav om erfaring med og/eller formell kompetanse i saksbehandling for å være institusjonsansvarlig?
En student har rett på utvidet veiledning i en særskilt skikkethetsvurdering, og tilbys i gjennomsnitt åtte timer. En ansatt ved utdanningsinstitusjonen utpekes vanligvis til å veilede studenten. Veiledningen kan eventuelt foregå i yrkesfeltet. Forskrift om skikkethetsvurdering gir ingen føringer for hvordan veiledningen skal foregå. Hvilke kvalifikasjoner en veileder i utvidet veiledning bør ha, er ikke beskrevet. Enkelte stiller spørsmål om studentrettighetene ivaretas i tilstrekkelig grad i en særskilt skikkethetsvurdering. Kan det være slik at tiden en student har på seg i den utvidete veiledningen til å vise at vedkommende er skikket for yrket, til å endre eventuelle uønskede holdninger eller atferd eller til å øke sin selvinnsikt, er for kort? Samtidig rapporterer de fleste institusjonsansvarlige om at de ikke har hatt saker der studenter er vurdert som ikke skikket for yrket. Dette gjelder også i saker der en lokal skikkethetsnemnd ved utdanningsinstitusjonen, bestående av en jurist og representanter fra utdanning og yrkesfelt, har vurdert dokumentasjonen som tilstrekkelig. Den nasjonale Felles klagenemnd har avvist mange saker. Kan det tenkes at åtte timer utvidet veiledning ikke er nok for å få tilstrekkelig dokumentasjon i saken til å vise om studenten er skikket for yrket eller ikke?
Vår erfaring er at institusjonsansvarlige arbeider hardt og seriøst for å oppfylle forskrift om skikkethetsvurderinger, innenfor varierte og uklare rammer. Det blir gjort individuelle vurderinger av antall timer utvidet veiledning som tilbys, og hvordan veiledningen skal foregå. Sakens karakter bestemmer dette, noe som synes riktig. Det bør likevel stilles kritiske spørsmål til dagens praksis. Enkelte institusjonsansvarlige mottar få eller ingen tvilsmeldinger. Kan det komme av manglende informasjon om skikkethetsordningen? Vektlegger ikke ledere ved flere utdanningsinstitusjoner skikkethetsarbeidet i tilstrekkelig grad? Medfører dette at studenter «går under radaren», og at det ikke oppdages at de er uskikket for yrket? Mister studenter muligheten for utvidet veiledning, som eventuelt kan bidra til selvinnsikt og endring hos studenten? Det synes som om institusjonsansvarlige jobber innenfor et felt fullt av gråsoner.
Forskrift om skikkethetsvurderinger i høyere utdanning har et lavt detaljeringsnivå når det gjelder praktisk utøvelse av forskriften. Med et krav om å være minst to institusjonsansvarlige på utdanningsinstitusjonen og en samarbeidende jurist vil man kvalitetssikre arbeidet i større grad. Å ha en tidsressurs til skikkethetsarbeidet vurderes som nødvendig. Alvoret ved en særskilt skikkethetsvurdering tilsier at institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering bør ha tydelige og tilstrekkelige rammer for arbeidet. Studenten kan få inntil fem års utestengelse fra tilsvarende studium i Norge dersom studenten vurderes som ikke skikket. Pasienter, barnehagebarn, elever og andre mottakere av tjenestene skal møte yrkesutøvere som ikke truer hverken deres liv, deres fysiske eller psykiske helse eller deres rettigheter. Dette er alvorlig!
