Publisert 16. januar 2024 kl. 16:58
På den årlige kontaktkonferansen tirsdag lanserte Borch uttrykket «kunnskapsberedskap» om nøkkelrollen forskning og høyere utdanning spiller for alle samfunnssektorer. Hun mener debatten om sykehusstruktur i Nord-Norge er et godt eksempel. Mangel på kompetent arbeidskraft er en viktig årsak til forslag om nedleggelse av akuttilbud, som igjen fører til utrygghet.
− Når folk går i fakkeltog for akuttberedskapen så handler det i bunn og grunn om at det ikke er nok folk til å utfylle de arbeidsoppgavene. Det viser hvor viktig kunnskap også er i beredskapstenkning, sier Borch til Forskerforum.
Kontaktkonferansen er en årlig konferanse der Kunnskapsdepartementet møter ledere fra universiteter, høgskoler og institutter. Borch benyttet anledningen til å plassere sektoren sentralt i debatten om samfunnsberedskap.
«I lag må vi bygge kunnskapsberedskapen for framtida,» sa Borch. Hun understreket betydningen av kunnskap for å møte samfunnsutfordringene: «Forsvaret, næringslivet, helsesektoren og kommunene har ingen sjangs uten dere,» sa hun til en sal fullsatt av folk fra forskning og høyere utdanning.
Statsråden viser til en rekke sektorer der kunnskap er sentralt for å heve beredskapen og skape et trygt samfunn. Hun peker blant annet på klimaendringene, der innsiktene fra forskning må tas i bruk i kommunal planlegging.
− Er kunnskapsberedskap også et begrep du vil bruke innad i regjeringen for å få de andre sektorene med på laget?
− Ja. Jeg har allerede gjort det. Jeg har hatt møte med forsvarsministeren. Forskningssystemmeldingen, langtidsplanen for Forsvaret og Totalberedskapskommisjonen – her kommer forskning til å bli ekstremt viktig på tvers av de sektorene, sier Borch.
Hun slår fast at behovet for å se forskning og utdanning sammen med sektorbehov gjelder på mange samfunnsområder:
− Vi ser at helse er flinke til å på eget budsjett bidra til forskning. Så er det andre sektorer som ikke er så flinke.
Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en stortingsmelding om forskningssystemet som skal komme neste år. Borch vil ha hele regjeringen på banen.
− Mitt mål i arbeidet med systemmeldingen er å få inn i de andre statsrådene for å nettopp snakke om sine utfordringer, sier hun.
I vår kommer en stortingsmelding om profesjonsutdanningene og en om opptak til høyere utdanning. Borch varsler at regjeringen i profesjonsmeldingen vil ha en mer «profesjonsnær profesjonsutdanning» og legge stor vekt på praksis som del av utdanningsløpet.
− Det handler om hvordan vi legger til rette for praksisløpet til studenten, og også om hvordan vi kan ta i bruk de som jobber i yrket inn i selve utdanningen.
− Det er har vært en debatt om at profesjonsutdanningene har blitt for akademisk. Konkluderer du med ja?
− Ja. Det er de, sier Borch.
Hun varsler om at dette blir en sentral del av den kommende stortingsmeldingen.
Borch minner om at regjeringen i vår også legger fram en opptaktsmelding, og at denne skal sees i tett sammenheng med profesjonsmeldingen.
− Om de ikke legges fram samme dag, eller med bare noen dagers mellomrom, så kommer de mer eller mindre samtidig, sier hun.
Regjeringen la i høst fram en ny veileder for ansvarlig internasjonalt samarbeid. I det opprinnelige forslaget fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Norges forskningsråd var det foreslått opprettelse av et nytt felles kontaktpunkt, slik at institusjoner kunne ha et sted å henvende seg med spørsmål. Nederland har en slik modell.
− Det som er viktig for meg å si er at det er institusjonene som har ansvaret. Så skal vi bidra til å hjelpe dem med det ansvaret.
Hun viser til at det ble stilt spørsmålstegn ved at sikkerheten da en stor delegasjon fra Nord universitet i november i fjor reiste til et universitet i Shanghai.
− Nord gjorde alt rett. De fikk litt hardt medfart i media. Men de hadde en dialog med PST om hvordan de skulle forholde seg da de dro på den turen, sier Borch.
− I forslaget fra HK-dir og Forskningsrådet var det listet opp en rekke statlige etater som institusjonene må forholde seg til, og det var et foreslått et felles knutepunkt for at de skulle ha et sted å henvende seg. Dette valgte dere bort?
− Det handler om at vi må velge hvor mye byråkrati vi skal ha og hvem som skal ha ansvaret. Men nasjonale sentre er også et budsjettspørsmål.
Borch framsnakker norsk forskningssamarbeid med Kina og sa på kontaktkonferansen at kontakten norske akademiske institusjoner har med eliteuniversiteter i Kina er av stor betydning.
«At dere er koblet på de ledende kunnskapsmiljøene i Kina er viktig for Norges utvikling som kunnskapsnasjon. Og la det være tydelig. Kunnskapssamarbeid med Kina er i Norges interesse,» sa Borch på konferansen.
Les også:
